Den som ser for oss

Alle land følger sin egen praksis for avbildning i strafferettssaker. I Norge er det begrensninger for fotografering og filming, av respekt for de involverte og for rettssakens samfunnsmessige betydning. Allikevel må mediene kunne gjengi hva som skjer i rettssalen. Den billedlige løsningen i saker som er lukket for offentligheten, er rettstegnere. På engelsk kalles sjangeren courtroom sketches. 

Skissen har innen billedkunst tradisjonelt sett vært et forarbeid, og antagelig brukes dette ordet så konsekvent gjennom historien fordi tegneren skal være rask og umiddelbar, hun skal gripe et avgjørende ansiktsuttrykk, en utveksling av et blikk eller en kroppslig reaksjon, som kan ha betydning for saken – og må derfor kunne tegne fort. Som formidlingsform har rettstegning en lang og viktig tradisjon. Selv om tegningene ofte har lagt mer vekt på å være formidlende enn gode, finnes det unntak. Mange anerkjente kunstnere har på ett eller annet tidspunkt vært innom rettssaler enten av egen interesse, for å følge en politisk sak eller som brødjobb.

Esther Maria Bjørneboe er en anerkjent maler, ved siden av at hun har tegnet mange av tegningene som har blitt stående igjen fra de sakene som har vært mest utfordrende for oss som samfunn siden 1999, som Orderudsaken, Benjaminsaken, Alvdalsaken og rettssaken etter 22. juli. Du kjenner Bjørneboes tegninger, fordi de er en del av det offentlige billedskiftet.