Stikk av politikk

I Palermos gamle statsarkiv ligger krøllete, støvete manuskripter og bøker. Det største rommet ligner en hangar, med tyve meter høye bokhyller fra gulv til tak. De eldste skriftene er fra 600-tallet, men lagringen er skjødesløs, og det virker tvilsomt om noen har oversikt over alt som ligger hulter til bulter. På rommets kortvegg projiseres en animasjon av en diger, blåkledd marionettdukke. Den beveger seg stakkato, ser på oss, faller om og reiser seg igjen, lik en gammel arkivar på gjenvisitt som zombie.

Manifesta kaller seg «den nomadiske europeiske biennalen», og avholdes annethvert år på ulike steder i Europa. Biennalen fokuserer på politisk og engasjert kunst, og hva kunne da passet bedre som åsted enn Sicilia, med sin beliggenhet nær Libyas og Tunisias kyster, midt i Middelhavets flyktningkrise. Øya er full av minner fra Europas historie som smeltedigel, med normannisk, arabisk, gresk og romersk arkitektur. Dette er også bakgrunnen for årets noe romantiske biennaletittel, The Planetary Garden: Cultivating Coexistence, der sameksistens lignes med en hage hvor ulike vekster dyrkes side om side.