Annonse
00:00 - 20. juli 2018

Orgelbrusmaskin

Nils Henrik Asheim viser hvilke nyanser som bor i et moderne konserthusorgel.

Nils Henrik Asheim får orgelet til å fremstå nærmest forfriskende fremmed. Foto: Nadia Frantsen
Annonse

Et instrument har ikke bare sine særegne egenskaper og sin særegne klang. Et instrument har også en utstråling som vekker et bestemt sett med assosiasjoner:

Klaveret sto gjerne i de borgerlige stuer, trompetens fanfarer signaliserte pomp og prakt. Kirkeorgelet knyttes gjerne til skridende salmesang og sirlig harmoniserte koralmelodier. Men det er også et slags hyperinstrument hvor pipene har navn etter forskjellige instrumenter og er tenkt som imitasjoner av disse.

Når organist i Stavanger konserthus, Nils Henrik Asheim, setter seg fore å tilrettelegge stykker for orgel – sist ut er Edvard Griegs store Ballade i g-moll (opprinnelig skrevet for klaver) og et utvalg av Geirr Tveitts Hundrad Hardingtonar – er det utvilsomt mer i spill enn rutinert salmefølge. Ikke bare får stykkene nytt liv på en uventet måte, selve orgelinstrumentet fremstår også nærmest forfriskende fremmed. Den store instrumentmaskinen skaper en klang som dirrer mellom konkret assosiasjon og abstrakt figur.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse