Annonse
08:25 - 05. juli 2018

Bare drabantbybarna må male drømmelandet

Ane Hjort Guttus geni ligger i å ta de helt store spørsmålene helt ned på bakken.

I en video hvor to søstre ser verden fra den svenske forstaden Tensta, får Ane Hjort Guttu mye mening ut av et oppbyggelig veggmaleri. Still fra «Dette er alle steder», 2014. Foto: Cecilie Semec, FNF.
Annonse

I kunstneren Ane Hjort Guttus film Dette er alle steder (2014), sitter to søstre fra Tensta – en av forstedene populistene prøver å forbinde med «svenske tilstander» – på forskjellige steder i området og diskuterer sine resignerte drømmer. 

I en sekvens sitter de på en betongtrapp som er dekorert med en type veggmaleri du sikkert har sett før: Et sånt «en himmel full av stjerner»-bilde med smilefjes og fellesskap klasse 7A på den lokale skolen (forsøksvis) har malt og signert med håndflatene sine. Den eldste søsteren nevner at hun var med på å male akkurat det bildet. Det store verket heter Syskonskap, forteller hun.

«Har du tänkt på att det alltid är barn från förorten som bruker måla tavlor om, eh… ‘syskonskap’?» sier den yngre søsteren, hun som har snauklippet håret og åpenbart er den av søstrene som tynges mest av vekten av verden på skuldrene.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Dette handler i stor grad om det kulturelle og historiske grunnfjellet, med bygdedyr og jantelov.»