Annonse
00:00 - 08. juni 2018

Vestlige verdier

I Joern Utkilens forfriskende absurde satire Vann over ild kjører et velholdent, selvtilfreds og trygghetsfokusert samfunn moped mot undergangen.

Mangfoldig typegalleri: Joern Utkilen har omskapt et sandtak i Vest-Agder til en liten westernby. Fra venstre: Ole Johan Skjelbred-Knutsen, Cato Skimten Storengen, Jørgen Foss og Bjørn Eie. Foto: Produksjonsselskapet Ape & Bjørn
Annonse

Westernuniverset kan skape treffende analogier for mangt og mye: enten det er heksejakt på kommunister (High Noon), lengselen vekk fra etterkrigstidens klamme snusfornuft (The Wild Bunch) eller den økende lovløsheten i en globalisert verden (No Country for Old Men). Men er den også egnet til å gi et fruktbart bilde på Norge i dag?

Den ytterst særegne norske filmskaperen Joern Utkilen gjør et helhjertet og oppfinnsomt forsøk med spillefilmdebuten Vann over ild, der et stort sandtak et sted i Vest-Agder er gjort om til en liten westernby, komplett med saloon, butikk, sheriff og kirke. Det er et slags gullgraversamfunn, bare at den lokale gruven utvinner røde plastperler i stedet for edle metaller, husene er gamle campingvogner, hestene er mopeder og cowboyhattene tilpasset for å kunne huse en klumpete hjelm. Det er et sted der ingen lenger orker å tømme søppel eller jobbe i gruvene. I stedet kjører de knallerter på måfå og kaster steiner i vannet.

Med smil og øks. Har den råvarebaserte norske økonomien med sine tilhørende enorme inntekter, omskapt det norske folket til kravstore og tafatte rentenister? I sin bok Petromania (2009) besøkte Simen Sætre oljeproduserende land vi ikke nødvendigvis ønsker å sammenligne oss med, for å finne likheter med vår egen virkelighet. Et gjennomgående funn var befolkningens stigende avhengighet til staten.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse