Annonse
13:43 - 28. juni 2018

Postmodernismen er ikke et verdivalg, skriver Emil Flatø.

Postmodernismen er ikke et verdivalg, skriver Emil Flatø.

Fotoillustrasjon: Odin Drønen
Annonse

Evne til selvkritikk er en av de mest beundringsverdige – og sjeldne – egenskapene hos en samfunnsdebattant. Dermed er det i utgangspunktet noe vakkert over at Thomas Hylland Eriksen, som kanskje mer enn noen andre har fremmet postmodernistisk tankegods i Norge, er villig til å tenke høyt, både i Morgenbladet og på NRKs Verdibørsen, om hvorvidt det kan finnes en sammenheng mellom de «alternative fakta» som blir lansert av en politiker som Donald Trump, og de «alternative fakta» som har blitt lært bort på humanistiske og samfunnsvitenskapelige fakulteter de siste tretti årene, løst organisert med henvisning til en eller annen form for postmoderne teori. Denne teoretiske selvransakelsen, eller hva man skal kalle det, er en aldri så liten begivenhet.

Men selvransakelse er aller best når den trengs, når den klarer å bringe en debatt videre fordi noen er ærlige nok til å erkjenne problemene ved sitt eget ståsted. Hylland Eriksens essay «Hvem kan vi stole på?» passer bedre inn i den allerede tjukke samlingen av tekster som gjør postmodernismen til stråmann for verdens faktiske onder.

Hylland Eriksens nøkkelargument er at vi må se på hva slags effekter de ulike formene for postmodernisme har hatt: De åpnet for en bred kritikk av dominerende måter å se verden på. Det såkalte hegemoniet (meningsmonopolet) som var i hendene på det respektable, borgerlige fellesskapet av vitenskapsfolk og politikere, har blitt grunnleggende utfordret.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur