Annonse
08:55 - 30. juni 2018

Orderud-saken har endelig fått det medieklimaet den trenger, skriver Aksel Kielland.

Orderud-saken har endelig fått det medieklimaet den trenger, skriver Aksel Kielland.

Presse på låven: Både mediene, Tore Sandberg og hans oppdragsgivere, Per og Veronica Orderud, nyttiggjør seg av vår tids tøylesløse appetitt for virkelighetskrim. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
Annonse

Mordene på ekteparet Kristian og Marie Orderud og deres datter Anne Orderud Paust den 22. mai 1999 er den mest omtalte drapssaken i nyere norsk historie. Etter nærmere fire år med etterforskning, rettssaker, anker og en mediedekning vi sjelden har sett maken til her til lands, ble Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød i 2002 dømt til henholdsvis 21, 21, 16 og 18 års fengsel for medvirkning til drap. I 2015 ble Per og Veronica Orderud løslatt, og mandag denne uken begjærte privatetterforsker Tore Sandberg at saken deres blir gjenopptatt på grunn av nye beviser knyttet til drapsvåpnene.

Begjæringen kom ikke som noen overraskelse, for Orderud-saken ble aldri egentlig avsluttet så mye som den gikk i dvale. Kombinasjonen av kaldblodige henrettelser, betente familieintriger og et par svært snakkesalige tiltalte gjorde at saken sprengte seg ut av den norske kriminaljournalistikkens kyske rammer og forvandlet seg til en såpeopera som utspilte seg på tvers av aviser, ukeblader, radio og tv. Så stor var medieoppmerksomheten rundt saken, at den såkalte Orderud-sokken ble et vaskeekte meme i en tid da internett spilte en såpass marginal rolle nordmenns liv at slike i praksis kun kunne skapes og videreformidles i aviser og etermedier.

Ettersom dekningen av saken og de tiltalte var såpass mye større og mer nærgående enn hva man var vant med i norske medier, ble også publikums krav til en entydig oppklaring med ugjendrivelig bevis desto større, men påtalemyndigheten maktet ikke engang å peke ut en morder. Skjønt, man kan spørre seg hvorvidt det egentlig hadde utgjort noen større forskjell om de hadde gjort det: Allerede i 1999 omfattet mediefortellingen om drapene så mange ulike sjangre at en domsavsigelse i lagmannsretten rett og slett ikke kunne tjene som et tilfredsstillende punktum for andre enn politiet og påtalemyndigheten.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur