Annonse
10:01 - 09. juni 2018

Nostalgien er vinneren når Norge møter Brasil 20 år etter, skriver Aksel Kielland.

Nostalgien er vinneren når Norge møter Brasil 20 år etter, skriver Aksel Kielland.

Målscorer Tore Andre Flo og keeper Frode Grodås takker publikum etter seieren over Brasil i 1998. Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix
Annonse

Denne helgen spiller Norge og Brasil landskamp i fotball. På en måte. Tyve år etter at Norge uventet slo Brasil under fotball-VM i Frankrike i 1998, møtes de samme spillerne – pluss/minus et par brasilianere – til omkamp på Ullevaal stadion for å feire det enkelte ynder å kalle «mirakelet i Marseille».

Siden Norge ikke har kvalifisert seg til verdensmesterskapet som sparkes i gang i Moskva neste uke, er det naturligvis fristende å se old boys-kampen på Ullevaal som et forsøk på å blåse liv i nordmenns entusiasme for landslagsfotball ved å påkalle fordums storhet. I en æra der det å være norsk landslagssupporter ofte handler om å krysse fingrene for gunstige målforskjeller i kamper hvor Norge ikke er på banen, er en 2–1-seier i gruppespillet i VM en gullalder så god som noen.

Mer interessant enn de uunngåelige vitsene om stoda i norsk herrefotball, er at norsk toppidrett med dette tar steget inn i «reprisematrisen» som definerer kultur og underholdning i det 21. århundre. Norge–Brasil anno 2018 er mer av et kurateringsgrep enn en fotballkamp, og som sådan tar den det teatrale aspektet ved publikumsidrett til et nytt nivå. Dette er fotball som performancekunst, hvor både publikum og spillere fremfører sine roller med selvbevisst glimt i øyet, og hvor alle de involverte kan ta et skritt tilbake og reflektere over følelsene, ritualene og alvoret som så ofte skygger for leken med ballen. Er man riktig heldig kan det til og med falle en og annen selvironisk bemerkning om 90-tallets hårmote.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.