Annonse
16:04 - 13. juni 2018

Et tidsskrift drevet på sparebluss i Sørøst-Asia viser vei i kampen mot verdens nye despoter, skriver Emil Flatø.

Et tidsskrift drevet på sparebluss i Sørøst-Asia viser vei i kampen mot verdens nye despoter, skriver Emil Flatø.

Minh Bui Jones, redaktør av Mekong Review ser på nytt eksemplar av magasinet i sitt hjem i Phnom Penh i Kambodsja. Foto: Omar Havanna/New York Times/NTB scanpix
Annonse

«Er det noen her som skal reise fra Phnom Penh til Ho Chi Minh City denne uken? Har du i så fall lyst til å være pakkesel for oss? Vi trenger noen som kan ta med seg 50 eksemplarer over grensen», skrev tidsskriftet Mekong Review på facebookveggen sin nylig.

Tidsskriftet er bare tre år gammelt, men har allerede rukket å bli et viktig møtepunkt for forfattere og journalister som på et eller annet vis har med Sørøst-Asia (Kambodsja, Vietnam, Malaysia, Singapore, Indonesia, Myanmar, Thailand, Laos og Filippinene) å gjøre. De er omtalt i aviser som New York Times og danske Politiken, og hyllet som et håpefullt tegn i en region hvor demokratiet er på vikende front.

Mekong Review er åpenbart ikke noe redaktøren Minh Bui Jones, en australsk journalist og redaktør som flyktet fra Vietnam med familien som niåring, har startet for å bli rik. Det Sydney-baserte tidsskriftet er avhengig av venner og bekjente som tar med seg noen eksemplarer når de skal ut og fly, og altså «pakkesler» som kjører tuk tuk eller motorsykkel gjennom den kambodsjanske landsbygden. Sånn er det kanskje med kulturelle prosjekter som vil noe.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»
Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.