Annonse
00:00 - 18. mai 2018

Skittentøyvask på croisetten

Kan filmfestivalen i Cannes berge ungdommen før strømmetjenestene tar dem?

Japan: Hirokazu Koreeda skildrer en storfamilie som tvinges til å spe på husholdningsbudsjettet med nasking, på engelsk har filmen fått tittelen Shoplifters. Alle foto: Cannes filmfestival
Annonse

Filmfestivalen i Cannes har alltid vært kry av sin egenartede versjon av offentlig-privat samarbeid, der internasjonale filmstudioer har stått for glamouren, mens den franske staten har garantert for delvis kompromissløs kunstnerisk profil. Modellen har vært en ubetinget suksess i 70 år, mye fordi interessen skapt av de kommersielle innslagene, har gitt større frihet og mer handlingsrom for de mest sårbare og minst publikumsvennlige filmene. 

Slik er Cannes også blitt ledestjernen omtrent alle større internasjonale filmfestivaler orienterer seg etter. I en tid der filmene lengst ute på den raffinerte enden av skalaen har slitt med både oppmerksomhet og kinointeresse, har arrangementet på Rivieraen stått som en betryggende garantist for at kinofilmer fremdeles har en fremtid som stolte og ærgjerrige kunstverk.

Om ikke bautaen er i ferd med å velte, har årets versjon avslørt noen foruroligende sprekker i steinen. Laber interesse fra filmstudioer som har innsett at festivalen ligger på feil side av sommeren for å gi høstens filmkatalog maksimalt lanseringsutbytte, har sammenfalt med den nye strømmevirkeligheten. Festivalen er delvis eid av sammenslutningen av franske kinoer, og etter at Netflix i fjor deltok med to filmer, lansert rett på nett over hele verden umiddelbart etter Cannes, krevde bransjeorganisasjonen at arrangørene utestengte verk uten fransk kinodistribusjon fra hovedkonkurransen. Netflix svarte med å trekke alle produksjonene sine fra vurdering.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.