Annonse
08:50 - 08. juni 2018

Sionisten som elsker arabisk kultur

Han har vært spesialsoldat og livvakt for Arnold Schwarzenegger. Bare soldaterfaringen var viktig da han laget tv-serien Fauda, om arbeidet til en israelsk spesialenhet på Vestbredden. 

Som i et speil: Da Lior Raz var spesialsoldat, ble kjæresten hans drept i et terrorangrep. Hendelsen har en parallell i tv-serien Fauda, som Raz har skrevet og har hovedrollen i. Sesong to av den globale suksessen ble nettopp sluppet.
Annonse

Fauda

Tv-serie skapt av Lior Raz og Avi Issacharoff. 

Følger en israelsk spesialenhet i militæret, og deres arbeid på Vestbredden. 

Første sesong ble sendt i 2016, først i Israel og senere globalt gjennom Netflix.

Sesong 2 lanseres nå, med Netflix inne som medprodusent. 

Lior Raz er en av flere manusforfattere, og har hovedrollen som agenten Doron. 

Raz har selv vært spesialsoldat. 

Hamas’ reaksjon da første episode av Fauda ble sluppet, er berømt. Den palestinske organisasjonen, som mange betegner som en terroristgruppe, fordømte serien som sionistpropaganda – men klarte samtidig ikke å dy seg. De la ut en strømmelink til serien også, slik at deres følgere kunne ha enkel tilgang til Fauda.

– Jeg måtte le da jeg hørte det, sier Lior Raz.

Fauda er Raz’ idé og prosjekt. Han er manusforfatter, hovedrolleinnehaver og produsent for serien, med ulike samarbeidspartnere på manus- og produsentsiden.

– Men først og fremst var jeg veldig glad for at de så serien, sier Raz.

Fauda forteller om en enhet i Israels etterretningstjeneste, som gjennomfører undercoveraksjoner på Vestbredden. Raz har hovedrollen som Doron, en pensjonert soldat som prøver å leve rolig på en druegård. I første sesong blir han lokket tilbake til tjeneste for å jakte på en terroristleder, samtidig som seerne blir kjent med familiene og livene til krigerne på begge sider. Sesong to hadde premiere i slutten av mai.
 

Det ytterste. Lior Raz ble født i 1971, og vokste opp i en bosetting like øst for Jerusalem. I likhet med rollefiguren jobbet han som spesialsoldat og agent.

– Hvorfor valgte du å bli spesialsoldat?

– I Israel er militærtjenesten obligatorisk. Du har en rekke valgmuligheter når du er der. For min egen del ønsker jeg alltid å gi alt når jeg velger å gjøre noe. Spesialstyrkene er toppsoldatene i forsvaret. Hvis du vil være blant de beste folkene i militæret, er det dit du søker deg, sier Raz.

– For det andre vokste jeg opp i et sionistisk hjem. Faren min jobbet i militæret, og jeg ble oppdratt til å gjøre så mye jeg kunne for landet mitt, på så høyt nivå som mulig. Du gjør alt du kan, hele tiden. Jeg følte at disse to tingene ble kombinert i spesialstyrkene, sier Raz.
 

Under dekke. Scenene der de israelske soldatene faktisk jobber undercover, er blant de mest fascinerende i Fauda. For eksempel i et bryllup, der de som servitører glir umerkelig inn i et palestinsk selskap. Scenene illustrerer hvordan agentene må beherske motpartens språk, bevegelser og kultur til fingerspissene.

– Hvordan lærer man dette, som agent i den virkelige verden? Ved å reise til arabiske land, eller fordype seg i kulturen på andre måter?

– Jeg kan ikke snakke generelt … men for egen del, så er faren min fra Irak. Moren min fra Algerie. Vi snakket arabisk hjemme, jeg har alltid hørt arabisk og jeg er veldig knyttet til de arabiske sidene ved meg selv. Tidligere var det alltid jøder som bodde i de arabiske landene. De ble deportert eller reiste, men egentlig er kulturen helt lik. Da jeg vokste opp, hørte vi Tsjajkovskij, Bach og Mozart hjemme, men også masse arabisk musikk, sier Raz.

Jeg mener lederne på begge sider, og ekstremistene på begge sider, er de store problemene.

Lior Raz

Faren drev, etter militærkarrieren, et gartneri.

– Alle som jobbet i gartneriet, var arabere, fra rundt omkring i Jerusalem. De var bestekompisene mine da jeg var gutt. Hver dag etter skolen dro jeg til gartneriet for å jobbe sammen med dem, blant plantene og blomstene. Da måtte jeg lære språket og kulturen, sier han.

Du vokste opp i et sionistisk hjem omgitt av arabere og arabisk kultur. Hvordan formet dette ditt syn på den politiske konflikten?

– Du merker det når du omgir deg med mennesker: Det er mye mer som forener oss enn som skiller oss. Jeg har fortsatt arabiske venner overalt, og jeg elsker og respekterer kulturen deres. Jeg mener lederne på begge sider, og ekstremistene på begge sider, er de store problemene. Og når du blander religion med ekstremisme, er det vanskelig å få fred. Jeg er sionist, men å være sionist betyr ikke at du ikke ønsker fred, sier Raz.

Han viser til forholdet mellom Israel og Tyskland, som nå er varmt. Eller Japan og USA.

– Når jeg ser samarbeidet mellom landene som utkjempet en forferdelig krig, mye verre enn Israel-Palestina, så gir det håp. Jeg tror det vil bli fred. Men det står også helt klart for meg at begge sider må gi opp enkelte ting for at vi skal oppnå fred. Det er veldig vanskelig for mange israelere, og de fleste palestinere, å gi opp sine eldste tanker.

Skuespill. Etter militærtjenesten dro Raz til USA, der han jobbet som sikkerhetsvakt for Arnold Schwarzenegger.

Den jobben er ingenting å skrive hjem om. 

Varme dager: Kjærlighet på tvers av konfliktlinjene når Lior Raz’ israelske rollefigur Doron møter den palestinske legen Shirin (Laëtitia Eïdo) i tv-serien Fauda. Foto: Netflix

– Så hvor oppsto interessen for skuespill? Drev du med barneteater, eller var det fordi du likte skuespillerdelen av undercoverarbeidet på Vestbredden?

– Da jeg gikk på skolen, var skuespill mitt beste fag. Jeg har alltid elsket teater og skuespill. Etter militæret og USA studerte jeg skuespill i tre år. Dette hadde vært en drøm lenge, helt siden jeg var barn.

– Er det noen likheter mellom å være skuespiller og være undercoveragent?

– Politifolk eller agenter som jobber under dekke, er nødt til å være strålende skuespillere. Helt på topp. For hvis du ikke er det, så dør du, sier Raz. 

Ideen om å lage Fauda oppsto først og fremst fordi Raz ønsket å bearbeide egne opplevelser. 

– Avi Issacharoff, som jeg skapte serien med, jobber som journalist over hele Midtøsten. Vi ønsket begge å snakke om undercoverenhetene, og den mentale prisen de må betale. For det andre ville vi snakke om palestinerne. I israelsk kultur er det lite tv eller film som handler om den palestinske siden. Vi ville vise israelerne – på det tidspunktet visste vi ikke at det ville bli hele verden – hva som foregikk på andre siden av gjerdet. Og hvem menneskene som bor der er, sier han.

Serien er fiksjon, men enkelte sekvenser har paralleller med Raz’ eget liv.

– Jeg hadde en kjæreste som døde i et terrorangrep, mens jeg var i militæret. Hun ble drept av en terrorist like ved huset hun bodde i, i Jerusalem. Vi skrev om en kvinne som ble drept i et terrorangrep, som samtidig hadde en kjæreste i militæret. Vi viste hvordan dette påvirket ham, og dette er likt mine egne opplevelser. Sesong to skildrer forholdet mellom Doron og faren, og dette har likhetstrekk med mitt forhold til min egen far.

– Hvordan føles det å se historien om din egen kjæreste, spilt ut som tv-drama?

– Utrolig tøft. Å skrive om det, og å tenke om det på nytt, er veldig vanskelig. Dette var noe jeg ikke hadde snakket om på mange år. Så måtte jeg begynne å snakke om det igjen, på grunn av tv-showet. På den andre siden er det lindrende. Det har en helende effekt på traumet, sier Raz.

Politifolk eller agenter som jobber under dekke, er nødt til å være strålende skuespillere. Helt på topp. For hvis du ikke er det, så dør du.

Lior Raz

I serien får seerne sympati også med selvmordsbomberen som tar livet av den israelske kvinnen.

– Hva slags tv-serier liker du selv?

– Blant annet en fra din del av verden. Broen. Den danske, ikke den amerikanske. Jeg liker premisset og historien. I tillegg er det snakk om to forskjellige land og to forskjellige folk, med forskjellige måter å tenke på, som er nødt til å gjøre den samme tingen i fellesskap, sier Raz, som kaller et par av Schwarzeneggers gamle filmer «morsomme», men inspirasjonskildene fra filmhistorien er andre.

– Det er to typer. For det første mørke, fantasifulle filmer som Requiem for a Dream eller Eternal Sunshine of a Spotless Mind med Jim Carrey. Filmer som tvinger deg til å tenke, som beveger deg på ukomfortabelt vis. Jeg blir en aktiv person når jeg ser disse filmene, ikke bare en passiv seer.

– Og den andre typen?

– Visse typer actionfilmer, som Apokalypse nå! Jeg liker å se folk som kjemper, og hva som skjer med personligheten deres når de er på det tøffeste, vanskeligste stedet på jord. I slike situasjoner kan nydelige ting skje, eller stygge ting. Du må velge. Jeg elsker å innta historiefortellerens perspektiv i sånne filmer, og finne ut hvorfor han gjør sine valg.
 

Arabernes syn. Det blir ofte sagt om Fauda at serien er populær både i Israel og Palestina, men hvordan oppfatter Raz selv den palestinske mottagelsen? 

– Alle har sin egen oppfatning. Jeg har lest noen arabiske kritikker – ikke palestinske, men pro-palestinske arabiske. De har sagt at narrativet ikke er likestilt. Dette stemmer. Vi forsøkte ikke å lage en palestinsk serie. Vi laget en israelsk serie for et israelsk publikum, og jeg er israeler. Vi kan portrettere palestinere med kjærlighet og omtanke, men jeg kommer aldri, i hele livet, til å bli en palestiner. Fordi jeg er israeler. Så jeg hører de stemmene, men da må jeg bare svare at de heller får skrive den serien selv. En palestinsk serie som portretterer israelerne med kjærlighet og omtanke, som vi gjorde, sier Raz. 

Nervøs: Undercoveragenten Doron, forkledd som palestiner, her sammen med en informant. Foto: Netflix

– Hvordan lyder de positive tilbakemeldingene?

– Først og fremst at de elsker serien. Og at de ser på den. Jeg får respons fra arabere i hele verden, som sier de ikke har fått noe medfølelse fra israelsk side før. Og motsatt. Israelske ekstremister sier dette er første gang de føler noe for palestinerne. Dette gjør meg lykkelig. At begge sier kan se motparten, og kan relatere seg til hverandre, sier Raz.

Den som leser kritikker fra rundt i verden, vil se at det er delte oppfatninger om Faudas funksjon i den politiske konflikten.

– Når du kritiserer et tv-show, må du skrive om tv-showet, og ikke blande ting sammen. Men mange kritiserer Israel gjennom å omtale Fauda. Det liker jeg ikke. Jeg elsker å lese negative ting om serien, for det kan jeg lære av. Men ikke kritiser Israel ved å skrive om serien. Det er ikke fair, sier Raz.

Boikott Israel-bevegelsen (BDS) sendte et brev til Netflix der de ba strømmetjenesten om å droppe Fauda, fordi serien var «rasistisk» og «legitimerer krigsforbrytere». Har du lest brevet?

– Jeg hørte om det. Hvis de kaller serien rasistisk, tror jeg ikke de har sett den. BDS-bevegelsen vil boikottet alt som kommer fra Israel. Selv om palestinere blir portrettert nøytralt, vil de boikotte det. Da burde de i det minste boikotte alt. Slette apper på telefonen, kaste all teknologi, bioteknologi og helseprodukter laget i Israel.
 

IS. I sesong to må Doron kjempe mot en tidligere IS-kriger fra Syria, som har returnert til Vestbredden. Dette er et element som kan bidra til å skape økt sympati for Israel blant seerne, på grunn av den generelle IS-frykten i Europa. Samtidig får også israelske myndigheter kritikk i serien, av israelske rollefigurer.  

– Hvorfor skrev dere IS-mannen inn i serien?

– Fordi vi ville vise ansiktene på dem som kjempet i Syria. Og vi ville forandre plottet litt, og vise publikum at det ikke bare er palestinerne, men en militant terroristbevegelse som er koblet sammen over hele verden.

– Men IS er ikke store i Palestina?

– Det er så mange terrorister i Palestina at det ikke er plass til dem, hehe.

– Hehe.

– Hehe, nei da, jeg bare tuller. Virkelig, jeg bare tuller. Det er noen, et par stykker ble tatt i Israel. Men det er riktig, de er ikke store her.

Mai, 2018. Nylig ble 50 mennesker drept i en demonstrasjon i Gaza. Mange vestlige medier kalte dem «fredelige demonstranter». En talsmann for den israelske hæren sa ifølge avisen Haaretz at det var «godt sponset terroristpropaganda» der Hamas betalte demonstranter i statistroller: «14 dollar per person, eller 100 dollar for hele familien, og 500 hvis de klarte å bli skadet. Publikum var verdenspressen. Hamas ga alle som hadde videokamera sete på første benk, og gratis wifi.»

– Jeg så det som skjedde, sier Raz, når han får opplest de ulike skildringene. 

– Det var ikke en fredelig demonstrasjon. De kastet molotovbomber, og prøvde å komme seg gjennom gjerdet. Jeg vil spørre deg: Hvis 40 000 mennesker ville prøve å komme seg over grensen til Norge, mens de kastet molotovbomber på soldatene deres. Hva ville du sagt, ville du kalt det fredelig?

– Jeg mente ikke at du skulle forsvare eller kritisere Israels handlinger, jeg tenkte bare å illustrere hvor stor avstand det er mellom virkelighetsbeskrivelsene, og så spørre om kulturprodukter – for eksempel Fauda – på et eller annet vis kunne ha en medierende rolle.

– Hamas, som er en terroristorganisasjon, sa selv at 50 av dem som ble drept var deres egne militante. Så det var ikke bare sivile, de sa det selv. Spør du meg om jeg liker det? Det gjør jeg ikke. Jeg vil ikke at noen skal bli skadet. Men alle land vil forsvare seg selv, sier Raz.

En slående scene i sesong en er når Doron til slutt møter personen han har jaktet på gjennom hele serien: Abu Ahmed, en militant Hamas-kriger som har stått bak en rekke blodige terrorangrep. Etter hvert som samtalen mellom Abu Ahmed og Doron skrider frem, blir det tydelig at de to har svært mye til felles.

– Scenen har en parallell i den amerikanske gangsterfilmen Heat, der purken Al Pacino og mesterskurken Robert De Niro til slutt møtes. Var dere inspirerte?

– Det er et stort kompliment. Tusen takk. Jeg elsker Heat, jeg synes det er en av verdens beste filmer. Vi prøvde ikke å lage det som i Heat. Noen ganger lager du noe, og så vet du ikke hva eller hvem du er i slekt med. Men ja, når alt kommer til alt, så er det fellestrekk. Du har antagonisten og helten som sitter sammen og prater. Som seer merker du at du egentlig ikke vet hvem som er the good guy og hvem som er the bad guy. Det er fengslende.

– Noen ganger merker man at man har samme humor og er på bølgelengde med et annet menneske, selv om man egentlig ikke skulle hatt noe til felles. Da du selv var soldat – ble du noen gang kompis med en terrorist?

– Jeg kan ikke snakke om min historie i militæret her. Jeg beklager så mye, virkelig.

Annonse