Annonse
09:39 - 26. mai 2018

NRK-streiken tegner et idealisert bilde av virkeligheten, skriver Aksel Kielland.

Mediefortellingen om det norske arbeidsmarkedet må skrives om, skriver Aksel Kielland.

1700 NRK-journalister la ned arbeidet 14. mai. Selv om både radio, tv og nett fortsatte å sende/publisere, var forskjellen markant fra det ordinære NRK. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vidar Ruud / NTB scanpix
Annonse

For dem som ønsker en kjapp innføring i endringene mediebransjen har vært gjennom dette århundret, er NRK-streiken av 2018 et velegnet studium. 14. mai gikk 1700 statsansatte journalister gikk ut i streik, men det betød ikke at rikskringkastingen dermed stanset radio- og tv-sendingene eller sluttet å oppdatere nrk.no. Snarere fortsatte driften ved hjelp av innkjøpte tv-programmer, nyheter fra NTB og spillelister designet for å glemme at radioen i det hele tatt stod på.

Siden alle de 1700 journalistene la ned arbeidet samtidig, var kontrasten mellom det streikerammede NRK og det ordinære NRK markant. Men la oss si at journalistene i stedet forsvant ut én etter én – i puljer på 5–7 hver måned, over en periode på to tiår – mens driften ble opprettholdt med en stadig lavere prosentandel egenprodusert journalistikk, så har man et godt bilde på hva som har skjedd med norske og internasjonale medieinstitusjoner siden avisene begynte å gi bort stoffet sitt gratis på nett.

NRK-streiken er også et interessant studium fordi dekningen av den følger de etablerte mediefortellingene for hvordan arbeidsmarkedet fremstilles og diskuteres i den norske offentligheten. I henhold til disse fortellingene handler alle de store prinsipielle problemstillingene i arbeidslivet om fagorganiserte heltidsansatte versus arbeidsgivere som forholder seg til etablerte arbeidsrettslige prinsipper.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.