Annonse
00:00 - 04. mai 2018

Mer plass til mannen, takk

Norsk film ønsker seg flere kvinnehistorier. Opplevelsene til kvinnelige filmskapere forteller noe annet.

Gikk lei: I arbeidet med serien «Ingen retur» fikk regissør Ina Lerner Grevstad tilbakemeldinger som hun i dag oppfatter som uttrykk for bransjens fordommer mot kvinnelige filmfortellinger. 
Annonse

«Lenge tenkte jeg at kjønn ikke hadde noen reell betydning for arbeidet mitt. Det er først de siste årene det har gått opp for meg at det er ekstra utfordrende å være kvinnelig filmskaper», sier regissør og manusforfatter Ina Lerner Grevstad.

Norsk film sliter med kjønnsbalansen. I 2017 ble 27 prosent av hovedrollene i norske spillefilmer spilt av kvinner, og kvinneandelen i kinofilmer med premiere samme år lå på 30,8 prosent. Tallene kommer fra Norsk filminstitutt (NFI), som siden 2017 har praktisert moderat kjønnskvotering. Selv om regjeringens filmpolitiske mål er en kjønnsfordeling på 40/60 i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent, jobber NFI nå med mål om 50/50 kjønnsbalanse innen 2020.

Debatten om filmbransjens mannsdominans handler ofte om tall, kvotering og tildeling av midler. I april fremla kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, fem forslag i Stortinget for å øke kvinneandelen i norsk film. Ett av disse var å dele filmstøtten i to, slik at kvinner og menn søker fra hver sin pott. Sindre Guldvog, direktør i NFI, fulgte opp med et innlegg i Dagsavisen, der han skrev: «Vi tror ikke matematikk alene kan løse kjønnsutfordringene. Likevel er pengene NFI sterkeste virkemiddel i kampen for likestilling.»

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.