Annonse
00:00 - 04. mai 2018

Ludwigs skriblerier

Quatuor Mosaïques tør endelig å løfte Beethovens sene kvartetter ned fra pidestallen.

Illustrasjon: Gaurab Thakali
Annonse

Begrepet om fortolkning står helt sentralt i musikken. Musikkverk kan nemlig ikke bare forstås og fortolkes på ulike måter. For at vi overhodet skal oppleve dem, må de også spilles, fremføres. Og enhver fremføring vil nødvendigvis innebære en fortolkning.

Fortolkningen er imidlertid ikke bare en nøytral betingelse, og ideen om musikalsk interpretasjon skulle i den vestlige tradisjonen etter hvert tillegges verdi. Det holdt ikke bare å utføre det som sto i notene, de måtte i utpreget forstand fortolkes for å gi den musikalske fremføringen tyngde og utsagnskraft. Noteskriften gikk fra å være et praktisk hjelpemiddel, for eksempel til koordinasjon, til å bli en tekst, et vev av tegn og opplysninger, sitrende av referanser og pek på kryss og tvers. Å vekke disse forbindelsene til live på en måte som opplyste verkets indre logikk, ble en oppgave for den fortolkende utøveren. Det krevde både kunnskap og fantasi, en musikalsk kyndighet langt utover beherskelsen av instrumentet.

Om man skulle knytte denne tendensen til ett navn, måtte det bli Ludwig van Beethoven (1770–1827). Og om én gruppe verk innenfor Beethovens produksjon skulle fremheves, måtte det bli de fem sene strykekvartettene, skrevet helt på slutten av komponistens liv.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.