Annonse

Annonse

11:39 - 08. mai 2018

Boligmarkedet er helt absurd, skriver Emil Flatø.

Boligmarkedet er helt absurd, skriver Emil Flatø.

Er du heldig å anskaffe deg en leilighet med stor terrasse, kan du nyte livet. Verre er det med lysforholdene nedover i etasjene, som her i Kværnerdalen i Oslo. Gruppearbeid: Arcasa, Hille og Mellbye, 4b, Tegn 3, Løvseth og Partner, Openhause Production/Peter Broberg. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Boligkvalitet er på agendaen i arkitektkretser om dagen. Rundt omkring i hovedstaden står intet mindre enn tre utstillinger som har med bolig å gjøre (fire, om man regner med den nye permanentutstillingen Boligideer på Arkitekturmuseet).

Arkitektene har akutte grunner til å bry seg, noe Visning på Arkitekturmuseet formidler effektivt med velvalgte statistikker, tidslinjer og modeller som viser sånt som de dårlige lysforholdene i Kværnerbyen i Oslo. Dereguleringen av boligmarkedet (fra 1981) har økt prisene betraktelig: Der en bolig i Oslo kostet en halv gjennomsnittlig årsinntekt på syttitallet, og to ganger inntekten i 1996, må dagens gjennomsnittlige boligkjøpere ut med syv ganger den gjennomsnittlige årslønnen sin.

Men denne enorme betalingsviljen har ikke blitt gjengjeldt med bedre boligkvalitet. Tvert imot har den borgerlige regjeringen senket minstekravene til bolig, så tidligere uhørte ting som ettroms på 27 kvadratmeter og leiligheter uten innvendig bod, nå er lov. Hvor blir pengene av? En beregning gjort av Jarmund/Vigsnæs arkitekter tyder på at hele 40 prosent av pengene man betaler for en bolig går til «utvikling og profitt» (helst burde de hatt et tall på ren profitt, selvfølgelig).

Lese mer?

UKEPASS
59,-
per utgave
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 199,-
per måned
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Inkluderer eAvis og tilgang til hele arkivet med over 50 000 artikler.

Annonse