Annonse

Annonse

00:00 - 06. april 2018

Kunst og kommune

Å vise frem byens kunstsamling er sympatisk, men litt tamt.

Fellestid: Modernismens gullalder er rikt representert i Oslo kommunes samling, her med verk av Håkon Bleken, Jørleif Uthaug, Gunnar S. Gundersen og Jakob Schmidt (fra venstre mot høyre). Foto: Vegard Kleven / Kunstnernes Hus

En gang jobbet jeg på et kontor som skulle flytte til mindre lokaler. På veggene hang bilder som tilhørte Oslo kommune, og på det nye stedet ville vi ha plass til langt færre. Oppgaven med å velge bort bilder gikk til meg, men det viste seg raskt at mange hadde meninger. Jeg hadde aldri før hørt noen snakke om kunsten, men nå oppsto det regelrett fortvilelse over yndlingsbilder som ikke fikk plass. Det sies at offentlig kunst først blir satt virkelig pris på når den fjernes, og slik lot det til å være her.

Ett av disse bildene gjenfinner jeg nå på Kunstnernes Hus, der deler av Oslo kommunes kunstsamling vises under tittelen Det felles eide. Erik Løchens maleri Mange tak (1884) er utstillingens eldste, og gjengir utsikten over tak og husfasader i gamle Vika. Motivet ble i samtiden mottatt med hån, fordi det opplevdes som en påminnelse om fattigdom og slum. Med syrlig Oslohumor ble tittelen omskrevet til «Mange takk!» Senere ble trehusbebyggelsen i Vika revet for å gi plass til mastodonten Oslo rådhus.

Ute og inne. Slike anekdoter og bakgrunnsopplysninger kunne det godt ha vært mer av på Det felles eide. Utstillingsideen fremstår noe uklar, i likhet med valget av utstillingsdesign. Venstre sal er malt knallrød, etter fargen i Bystyresalen, mens høyre sal har hvite vegger og et overdimensjonert fotgjengerfelt over hele gulvets lengde. Det siste grepet er ikke helt vellykket, siden stripene kan oppfattes som et eget kunstverk.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.