Kulturkamper vinnes ikke med bystyrevedtak, skriver Emil Flatø.

Det nærmeste jeg har kommet sivil ulydighet, er den gangen jeg var med en venninne i Stockholm, mens hun brukte leppestiften til å tegne en sur munn på en bikinimodell. I Stockholm på denne tiden hadde det blitt en egen kunst å lage snakkebobler som ga de lettkledde kvinnene på reklameplakatene en stemme:

«Berlusconi ringde och ville ha tillbaks sina kvinnoideal.»

Et par år senere så jeg en reklameplakat i Göteborg, for interiørkjeden Åhlens. De hadde fått krimforfatteren Jens Lapidus til å ta på seg en rosa genser som klenget seg til de veltrente brystmusklene hans, og en svær, oransje sløyfe som var festet med perler.