Annonse

Annonse

00:00 - 09. mars 2018

Nok en blodig brud

Heltinnen drives til vanvidd, mens mennene hulker selvopptatt.

Fæle menn og dukkekvinner: Hvor ofte har vi ikke sett en lignende prest, i film og på scene, som med katekismen i hånd truer kvinnen til underkastelse under Gud og menn?

Hva skjer når Operaen setter opp et verk fra 1835 i en form som om handlingen var like aktuell i dag? Tvangsgifte er svært presserende i flere arabiske stater, men mindre hos vestlige operagjester anno 2018. Forestillingen ender som et historisk titteskap, og relevansen reduseres til en matt nytelse av vakre musikalske steder.

Oppsetningen av Gaetano Donizettis Lucia di Lammermoor er ti år gammel og innlånt fra English National Opera. Den er operasjef Annilese Miskimmons første selvvalgte produksjon. Hva vil hun med dette?

Lucia di Lammermoor fremstiller en kvinneundertrykking som er såpass stivnakket patriarkalsk at det hele ender opp som ufrivillig karikatur. Det har stykket til felles med en rekke andre «operaperler» på repertoaret, men ikke med alle. Regien inviterer til inderlighet, psykologisk realisme og medfølelse. Samtidig er handlingen såpass fjern at jeg kjenner meg distansert, og jeg tror ikke hele problemet ligger hos meg.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.