Annonse
00:00 - 02. mars 2018

Kokkoland

En egenartet og etter hvert trøttende reise gjennom stavangernatten.

Nattevandring: Lene (Silje Salomonsen) rusler mer eller mindre formålsløst gjennom Stavanger-natten, og møter den ene snodige skikkelsen etter den andre. Foto: Filmweb
Annonse

Surrealisme kan lett gi inntrykk av å være tilfeldig. Som om ulike elementer er rasket sammen, hvis eneste utvelgelseskrav er at det ene er rarere enn det andre. Logiske lover blir opphevet eller snudd på hodet. Og enten det er hos verkene til Lewis Carroll eller David Lynch, får assosiasjoner, intuisjon, stemninger og ubevisste krefter dominere. Nettopp disse to kunstnerne står som, om ikke fedre, i hvert fall fødselshjelpere for Arild Østin Ommundsens Now It’s Dark, en film som åpner med et sitat fra Alice i eventyrland og har hentet tittelen fra et mye brukt utsagn i Blue Velvet.

Akkurat hvor og når Lene (Silje Salomonsen) forsvinner gjennom kaninhullet, er imidlertid ikke åpenbart. Hun rusler mer eller mindre formålsløst gjennom Stavanger-natten, fra nyrike villaområder på Stokka, til delvis gentrifiserte industriområder på Storhaug, og møter den ene snodige skikkelsen etter den andre.

Hjelmlykt på do. Møtene følger til å begynne med en sedvanlig slentrende, lett improviserende Ommundsen-sjargong, slik vi er blitt kjent med den i debutfilmen Mongoland (2001) og Monstertorsdag (2004): En standupkomiker med friteaterambisjoner (Vegar Hoel), og en nyskilt og nyoppsagt oljearbeider som har funnet meningen med livet gjennom nattlig parkour (Reidar Ewing). Best er det korte møtet med den tidligere klassevenninnen (Nina Ellen Ødegård) som i eget utdrikningslag får akutt eksistensiell angst konfrontert med en småborgerlig fremtid som familiemamma på Eiganes.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse