Annonse
00:00 - 16. mars 2018

Iscenesettelsen av en by

Oslo Internasjonale Teaterfestival er tydelig plassert i byen.

Vekker blikket: I Ingri Fiksdals Diorama for Huk er ti dansere kledd ut som skulpturer.
Annonse

«Farewell Halvorsens konditori», ruller det over en tekstboks i det fjerne, mens jeg lytter til et rekviem av Händel gjennom høretelefoner. Jeg sitter med brilleglasset presset mot et periskop, og gjennom sludd og tåke er teksten bare så vidt synlig. Hadde været vært klarere, så ville jeg nok også tydeligere lagt merke til at snøen på bildet ikke faller – men trekkes oppover, all den tid denne tekstboksen er plassert opp ned på et oslotak på østkanten.

Nederlandske Dries Verhoevens installasjon Fare Thee Well! er plassert i 35. etasje på Hotell Oslo Plaza, og inngår i programmet til Oslo Internasjonale Teaterfestival (OIT). Det var bare så vidt jeg klarte å finne installasjonen, ettersom hotellet synes de neongrønne festivalplakatene er så stygge at betjeningen hele tiden fjerner dem. Rett nok gjør dette det ekstra utfordrende for festivalpublikummet å finne installasjonen, men det blir også stående som en (muligens utilsiktet) illustrasjon på det krevende forholdet mellom samtidskunsten og markedet.

Offentligheten bryter inn. Dette er også litt av sjarmen med kunst i offentlige rom: man vet aldri helt hvordan den vil bli mottatt av det offentlige rommet og dets brukere. Så blir det et spørsmål om hvordan kunstnerne legger til rette for møtet mellom kunsten og offentligheten – eller hvordan dette komponeres inn i selve verket (eller offentligheten, alt ettersom).

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»