Annonse

Annonse

00:00 - 09. mars 2018

Hybeldiscodronningen

Hvis Tracey Thorn ikke er til å stole på, hvem er det da?

Stemmen: Duoen Everything But The Girl var ikke som røkla. Tidsriktige, ja visst, men også utstyrt med et våpen som kunne få tiden til å stå stille: Tracey Thorns stemme. Foto: Leon Morris / Redferns / Getty Images

Si hva du vil om både nordmenn i Berlin og drum ‘n’ bass, men de berømte hårene reiste seg på armen. Skliende nattetid gjennom Potsdamer Platz rundt midten av 90-tallet, med Everything But The Girl roterende i Discman-en. Et sted like fullt av spøkelser som av gravemaskiner, et hinsides stort byggeprosjekt lyst opp av en roterende Mercedes-Benz-stjerne. 

«Out amongst the walking wounded, every face on every bus / Is you and me and him and her, and nothing can replace the us I knew.» Alt skulle forandre seg. Tyskland, Europa, verden, oss.

Det var ikke bare duoens nyervervede elektroniske lydbilde som gjorde deres niende album så unikt. Walking Wounded hadde et omslag like perfekt som musikken. Sittende henslengt i skinnsetet til en flunkende ny bil, med en strekkode plassert i venstre hjørnet, fanget kjæresteparet Ben Watt og Tracey Thorn tidsånden i én og samme japanske kupé. 

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.