Annonse
00:00 - 09. mars 2018

Et nyåpnet univers

Eirik Senje gjør bilder til virkelighet.

Sitt eget språk: Eirik Senje har gjennom flere år utviklet et eget bildespråk, en krysning av objekt og bilde. Foto: Thomas Tveter
Annonse

Kunsten sliter ofte med troverdighet overfor publikum, det vil si, ofte sliter publikum med å tro på kunsten, tror jeg. Kunsten er blitt ekstremt variert og fri på veldig kort tid, ja, noen vil si at kunsten er desillusjonert i vår tid. 

I tiden der resultater er viktigere enn prosess, tiden der våre virtuelle drømmerier i realiteten omslutter oss som blyplater for kroppens sanseapparater og gjør oss til taktilitetens krøplinger. Tiden hvor medmenneskeligheten minsker i takt med eneboligenes esende garasje-palass (pussig nok blir garasjene og bilene større mens garasjeportene er stivnet i samme mal). Tiden der publikum gir utstillinger fem minutter for å knipse og poste sitt nærvær før neste punkt på dagsorden, alltid videre på konsumets tumleplass.

Så når du er på utstilling og øynene ekspanderer, hodet begynner å undre og selvransakelsen setter inn, da er det fint å huske på at kunstens gyldighet fordeles mellom skaper og betrakter: Berøringen starter i kunstnerens hode og overføres via kunstnerens hender til publikum, som nå er ansvarlig for å tenke videre. For din oppgave er å fristille huet for berøring og således fortsette verkets tilblivelse, for kunsten blir jo aldri ferdig.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»