Annonse
00:00 - 02. mars 2018

Eksistensiell trass

Det Norske Teatrets Antigone kunne sett helt lik ut med en annen tekst.

Trommesatt drama: Antigone setter sitt eget liv i denne verden på spill for å sikre broren et liv i etterverdenen. Foto: Erika Hebbert / Det Norske Teatret
Annonse

Dagen før premieren på Antigone ser jeg filmen The Florida Project på kino, og blir sittende og diskutere den med en venn etterpå. Filmen handler om en arbeidsledig og fattig alenemor i Florida, som har høyst kreative (og lite lovlydige) måter å skaffe penger til husleie på motellrommet hun leier til seg og barnet.

Moren er en for statisk rolle, for rigid, mener min venn. Nei, hun er egentlig en nåtidig Antigone, mener jeg. Hun nekter å føye seg etter de reglene som samfunnet legger for henne, hun nekter å innordne seg selv når det vil gavne henne – i ren trass.

Trass og overbevisning. Det er denne trassen, dette raseriet og denne troen på at ens egne valg hever seg over de reglene samfunnet dømmer etter, som er det jeg tenker på som Antigone. Denne greske tragedien inngår i en trilogi som har Kong Ødipus som begynnelse. Der ender Ødipus med å gifte seg med sin mor Iokaste, og sammen får de fire barn. Når Antigone begynner, har brødrene Eteokles og Polyneikes drept hverandre og kong Kreon av Theben vil gravlegge den ene (Eteokles) fordi han beskyttet byen sin. Den andre (Polyneikes), som angrep Theben, vil han ikke gravlegge.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.