00:00 - 16. mars 2018

Blodlinjer

Mellom melankoli og klaustrofobi på rushtidsbussen.

Duse klanger: Gundelach flyter av sted på en musikalsk bomullssky.

Fastjobb. Minusgrader. Gråvær. Ventetid: 7 minutter. «Jaså, du er på blodlinja du også?» sier en kompis mellom tennene, før vi kommer bort fra hverandre i det passiv-aggressive ståket i den røde miljøbussen. En Noas ark av hverdagslig flesk stappet sammen, der de mest rutinerte omgår fraværet av intimsoner med ørepropper og skjerm.

Ved Høgskolen på Bislett (eller hva den nå heter) blir det mulighet for å puste. Ut døren forsvinner landets fremtid, med skråsikre miner (men uten sokker), på vei mot nye studiepoeng og meningsfulle karrierer. Dette er ungdommen som mediene elsker å portrettere som enten skjelvende aspeløv, hulkende i fanget til fastpsykologen, eller tenårings-overmennesker med verdensmestertittel etter første bransje-gig.

«Perfekt markedstilpasset pop» var et uttrykk som ble mumlet under Bylarm, og ungkulturen ser og høres unektelig en tanke strømlinjeformet ut fra 21-bussen gjennom Oslo.

Annonse