15:30 - 06. februar 2018

Tulipaner til bry

Kunstneren Jeff Koons har gitt Paris en gigantisk tulipanskulptur for å minnes byens terrorofre. Gaven får kraftig kritikk.  

Lansering: Jeff Koons under pressekonferansen på USAs ambassade i Paris i november 2016, da han kunngjorde at han gir en tolv meter høy tulipanskulptur i gave til Paris. USAs ambassadør Jane D. Hartley (til venstre) hadde ideen til gaven, som er ment å minnes ofre for terror, og Paris-borgermester Anne Hidalgo takket ja. Foto: Bertrand Rindoff Petroff / Getty Images

Debatten går høyt og heftig i franske medier om en 33 tonn tung og 12 meter høy skulptur laget av den amerikanske kunstneren Jeff Koons. Skulpturen består av en hånd som holder en bukett med elleve fargerike tulipaner, og den skal etter planen plasseres i Paris til minne om ofrene etter terrorangrepene mot flere kafeer og konsertstedet Bataclan i november 2015.

Men tulipanbuketten vekker stor motstand. Et protestbrev i regi av et kunstnerkollektiv har fått 7800 underskrifter. Fem fremstående kulturpersonligheter erklærer at Koons kunstverk er kitsch, «blottet for vesentlig betydning og all form for intensitet: Det er et kraftløst og henslengt symbol», som de skriver i Libération. To tidligere kulturministre deltar i protestkoret mot Koons-gaven.     

Ambassadør-idé. Det var på en pressekonferanse på den amerikanske ambassaden i Paris i 2016 at Koons kunngjorde at han ville gi en skulpturgave til minne om terrorofrene. Ved siden av ham satt Paris-borgermester Anne Hidalgo, som representerer Sosialistpartiet, og USAs daværende ambassadør Jane D. Hartley. Det var Hartley som hadde ideen om å be Koons lage et verk til Paris by. Ifølge Libération var det så kulturbyråd Bruno Julliard som holdt kontakt med ambassaden og Koons om prosjektet, som raskt fikk Hidalgos tilslutning. Ingen komité ble nedsatt for å vurdere alternativer, og ingen demokratisk prosess lå bak beslutningen om å si ja til Koons’ gave.

Skulpturgaven er finansiert av private givere, gjennom et fond som ble etablert av Hidalgos kontor i 2015. 

I tillegg til at selve skulpturen får kritikk, er mange parisere opprørt over planen for hvor den skal plasseres, nemlig i en annen del av byen enn der terrorangrepene skjedde. Det skal være Koons selv som har valgt ut stedet, på plassen foran Palais de Tokyo, en svær bygning i 16. arrondissement som huser Museet for moderne kunst (omtalt som Palais de Tokyo) og Museet for samtidskunst som eies av byen Paris. Dette er overklassens bydel, ikke langt fra Eiffeltårnet, mens terroren den 13. november 2015 skjedde i de mer folkelige bydelene i 11. arrondissement.

Motiv betviles. Kritikerne mener at Koons har klare kommersielle grunner til å peke ut plassen foran Palais de Tokyo til monumentalverket. Amerikanerens fargesterke, populærkulturelle skulpturer omsettes til så høye priser at han er blitt verdens dyreste nålevende kunstner. Men han er dårlig representert i offentlige samlinger i kultur-metropolen Paris. Ved å få en så sentral plassering foran to viktige kunstinstitusjoner, sikrer han seg en varig plass i den franske hovedstadens kunsthistorie. 

«Verdens dyreste kunstner og hans samlere profitterer på denne muligheten til å befeste hans legitimitet», heter det i protestbrevet fra kunstnerkollektivet Espace35.

Palais de Tokyo ligger på President Wilson-avenyen, noe som også provoserer kritikerne, fordi det minner om amerikanernes innflytelse i Paris. 

Koons gir oss blomster, men tvinger oss til selv å betale vasen.

Harry Bellet, journalist

Skulpturen vil fullstendig dominere den store plassen mellom museene. Og det er også et spørsmål om plassen i seg selv, med museumsrom under, tåler belastningen fra 33 tonn skulptur.

Så betent er saken blitt at kulturminister Françoise Nyssen i forrige uke tok tak i den. Hun møtte Jeff Koons i Paris tirsdag, og har denne uken møter med representanter fra fransk kulturliv. «Vi vil følge med rådhuset i Paris og sammen finne en løsning som samsvarer med det som står på spill», sier Nyssen til Le Journal du Dimanche.  

Men kulturministeren, som er tidligere forlagsdirektør og blant annet har gitt ut flere norske forfattere i Frankrike, har ikke sagt hva hun selv mener er den beste løsningen. 

Nedverdigende. De fem kulturpersonlighetene, tre forfattere og to filosofer, hvorav den ene også er kunsthistoriker, er imidlertid klare i sin sak. De mener Koons’ donasjon er «en nedverdigende gave» og foreslår at den heller kan plasseres foran Trump Tower i New York. «Der passer den til husets smak», skriver Pierre Alferi, Jean-Christophe Bailly, Georges Didi-Huberman, Eric Hazan og Jean-Luc Nancy. 

Kunstkritikeren Jean-Philippe Domecq skriver i Le Monde at Koons-tulipanene danner en grell kontrast til volden i attentatene de er ment å minnes. Og han kritiserer kritikerne for å ha kort hukommelse, fordi kunstens vesen er å provosere. Han viser til to ferske eksempler, den britiske kunstneren Anish Kapoors skulptur i Versailles-hagen som heter Dronningens vagina, og amerikanske Paul McCarthys Tree som ble plassert på den ærverdige Vendôme-plassen i Paris i 2014. Den forestilte et juletre formet som et sexleketøy. Begge kunstverk har fått mye kritikk. 

Hidalgo i forsvar. Koons selv sa da gaven hans ble presentert at den var «en vennskapsgest mellom det amerikanske og det franske folk». Videre sa han at verket var skapt som et symbol på «optimisme og gjenoppbygging, og til sist på det å overvinne de forferdelige hendelsene som fant sted i Paris». 

Borgermester Hidalgo, som enkelte mener bør stille som presidentkandidat i 2022, forsvarer Koons-gaven mot alle kritikerne og peker på at den er en «vakker og sjenerøs gest». 

Men som kulturjournalist Harry Bellet sier: «Koons gir oss blomster, men tvinger oss til selv å betale vasen». Og en gruppe på 21 fremstående personer, deriblant tidligere kulturminister Frédéric Mitterrand, oppfordrer byen Paris til å takke nei. «Koons er blitt symbolet på en industriell, spektakulær og spekulativ kunst», skriver denne gruppen. En lang rekke andre debattinnlegg i franske medier ligger i samme leie. 

Striden om Koons-verket skiller seg fra diskusjonen om det omstridte minnesmerket etter Utøya av svenske Jonas Dahlberg ved at det er en privat gave, ikke et verk bestilt av en offentlig instans. Dahlbergs planlagte minnesmerke ble droppet etter lang tids strid. 

I Paris er Koons-gaven blitt en tilsvarende betent sak, som kulturminister Nyssen nå skal forsøke å rydde opp i.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse