Annonse
09:05 - 11. februar 2018

Et banner og en byrde

Aurora Passeros verden gjør mye jeg ikke visste hva var før nå.

Protest eller feiring: Salene i Vigeland-museet er vakre, men autoritære. Det fremhever Aurora Passero.
Annonse

Anmeldelse

 

Aurora Passero

Crystal Set

 

Galleri Haaken, Oslo

25. januar–18. februar

SILVERY ACTIONS 

Vigeland-museet, Oslo

2. februar–13. mai

 

 

Rundt 2010 bejubles Aurora Passero for sin kunst, og siden har hennes anseelse bare fortsatt å vokse. Selv har jeg fulgt kunstnerskapet fra avstand og undret meg over hva som er så fantastisk. Jeg syntes det virket så platt alt sammen, som repriser av nonfigurasjoner i delvis ny drakt, men jeg forstår mer nå.

Gjennomgående for Passeros kunstnerskap er nylonet, et kostnadseffektivt og kunstig materiale, som i hennes forråd består av liner og annet tauverk hun vever med. Noen ganger vever hun med dem slik de er, andre ganger dissekerer hun dem ned til den tynneste plasttråd, for så å veve dem sammen, der hovedformen er firkanten, bildets form. 

Passero er kjent for å jobbe videre på arbeidene med farger, utflytende, illusorisk og lett. Overgangen fra billig materiale til eksklusive verk er essensiell. Arbeidene produseres spesielt for arkitekturen de presenteres i, altså er stedet viktig, så også i 2018-kolleksjonen. Strategien er absolutt fengende, men jeg får ikke fatt i motivasjonen hennes, og undrer om det er hun som velger stedene eller stedene som velger henne.

Totalt åpne og helt lukkede. Det er mulig Passero vever keiserens faktiske klær, for det er som om verkene er til stede og totalt fraværende samtidig, øynene glipper, du kan se og se, men du blir aldri ferdig. Det man ser i de seneste arbeidene er en redusert verden basert på piksler. Verkene blir som hybrider av objekt og bilde, men jeg blir avvist i lesningen. Skal det bare være pent, undrer jeg, eller kanskje jeg presser meg for hardt på dem. 

Vev-speil: Utstillingstittelen Crystal Set låter som en fasjonabel kolleksjon av pene objekter for rike mennesker, stolte fortsettelser av tradisjonen, ærbødige og litt kjedelige.

Uansett, arbeidene speiler betrakterens preferanser, og spesielt hos Galleri Haaken på Tjuvholmen blir de syv konservativt utseende verkene således som vev-speil, skimrende i overflaten og lavfrekvente, der ansvaret for dialogen ligger hos betrakteren. Verkene er altså totalt åpne og helt lukkede på samme tid. Er det en risiko for at de blir klenodier for betrakterens selvforherligelse? Utstillingstittelen Crystal Set låter som en fasjonabel kolleksjon av pene objekter for rike mennesker, stolte fortsettelser av tradisjonen, ærbødige og litt kjedelige.

 

Det er mulig Passero vever keiserens faktiske klær, for det er som om verkene er til stede og totalt fraværende samtidig

 

Hovedverket på Vigeland-museet er en serie som deler utstillingens tittel, Silvery Actions. Her har arbeidene den opprinnelige hvite nylonfargen, og består av til dels feite tau som ifølge utstillingsteksten «nærmer seg» Vigelands volumer. Linene og tauene er pent knyttet og hengende, det gir arbeidene en karakter som minner om korps eller politiske bannere. Jeg leker i hodet med bilder av et opptog kvinner og menn med en uartikulert agenda, bærende på mengder av slike bannere, demonstrerende eller feirende.

Salene i Vigeland-museet er vakre, men autoritære, Passero fremhever dette. Arbeidene blir bevisste motsetninger til en arkitektur for patriarkalske verdensanskuelser. Silvery Actions er en elegant opposisjon som burde igangsette samtalen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse