Annonse
00:00 - 23. februar 2018

Skygger overalt

Teaterversjonen av Haruki Murakamis roman Kafka på stranden er et effektivt hørespill i mørket.

Flukt til biblioteket: Morten Svartveit spiller 15-åringen Kafka, som rømmer fra Tokyo og sin ødipusforbannelse. Foto: Erik Berg
Annonse

Det finnes flere grunner til at teatrene velger å dramatisere romaner for scenen. Den økonomiske faktoren – en populær bok vil automatisk trekke sine lesere inn i teatersalen – er ofte utslagsgivende, men det burde være den kunstneriske visjonen som avgjør.

Hvordan kan en teaterversjon tilføre, synliggjøre eller på annet vis hedre sitt opphav? En god dramatisering er i dialog med originalen, men står på egne ben. Det kan man ikke si om Det Norske Teatrets oppsetning av Kafka på stranden.

Snakke med katter. I Kafka på stranden, som utkom på norsk i 2005, vever den japanske forfatteren Haruki Murakami sammen to parallelle historier. 15 år gamle Kafka (Morten Svartveit) rømmer fra Tokyo og sin ødipusforbannelse, og finner sitt tilfluktssted i et bibliotek drevet av den mystiske, eldre kvinnen Saeki og den androgyne Oshima. Nakatas (Lasse Kolsrud) skygge er halvparten så fyldig som andres og han er halvparten så klok, men til gjengjeld kan den eldre herren snakke med katter.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.