Annonse
11:46 - 06. februar 2018

Orkestral balansekunst

Oslo-Filharmonien viste sitt fulle potensial under amerikanske Joshua Weilerstein.

God gjest: Joshua Weilerstein dirigerer med naturlig autoritet og sympatisk fremtoning. Foto: Felix Broede
Annonse

Å få kjemien til å stemme mellom dirigent og orkester er en krevende affære. Ved besøk i Oslo-Filharmonien har jeg ofte stusset på hva som gjør utslaget – den ene personen med ryggen til publikum, eller de bortimot hundre som skal respondere, fortrinnsvis samstemt, på pinnens flyktige sveip. At forholdet mellom dirigent og orkester er ytterst asymmetrisk og utvilsomt preget av makt og autoritet, gjør ikke saken enklere. Men når det først klaffer, kan resultatet bli eksplosivt.

Det skjedde på podiet i Oslo Konserthus sist torsdag. Forholdet mellom musikalsk autoritet og dyktig balansekunst kunne her observeres på flere plan. Den amerikanske dirigenten Joshua Weilerstein ledet Filharmonien i et mektig program, hvor Alban Bergs fiolinkonsert og Symfoni nr. 1 av Gustav Mahler sto i sentrum. 

Ikke bare skulle Weilerstein – særlig i Mahler – vise seg som en raffinert og lydhør orkesterleder. Solisten i Berg-konserten, den tyske fiolinisten Isabelle Faust, entret podiet med verdensvant eleganse og viste gjennom det krevende verket hvordan solistisk profilering og innadvendt skjørhet må disponeres i denne salen, som ikke akkurat gir noe gratis til den som vil spille svakt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.