Annonse
15:25 - 21. februar 2018

To konsertopplevelser beviser at et bankende hjerte er det beste rytmesporet, skriver Emil Flatø.

To konsertopplevelser beviser at et bankende hjerte er det beste rytmesporet, skriver Emil Flatø.

«Surrender to the Sax»: Bendik Giske er et glitrende bevis på at den beste klubbmusikken spilles for hånd. Foto: Morteza Vaseghi
Annonse

Kan det være «Soft Piano Music to Fall Asleep to»?

Jeg skjønte ingenting. Det var helt tjåka på Nils Frahm-konserten på Sentrum Scene forrige uke. Nede kom man knapt inn døren, og på galleriet ble det tilløp til gnisninger mellom vekterne og de mange publikummerne som prøvde å snike seg til en plass langs rekkverket, langs bakveggen, i trappen, ved bardisken.

Du kan kalle den berlinbaserte pianisten Nils Frahm en «nyklassisk» samtidskomponist, en ambientmusiker, en elektronisk jazzmusiker, men uansett merkelapp kunne man forventet et lite nerdepublikum i dyre, helsvarte basisplagg, sånne som husker å ta med ørepropper.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse