Annonse
00:00 - 09. februar 2018

I den nettbaserte visningsvirkeligheten er spillefilmen en fisk på land, skriver Ulrik Eriksen.

Strømmetjenestene gjør spillefilmen til en fisk på land, skriver Ulrik Eriksen.

Store vyer: Netflix har produsert ambisiøse filmer som Bong Joon-Hos Okja, med Tilda Swinton i en hovedrolle.
Annonse

Taletid

Morgenbladets kritikere skriver om kultur og omegn.

I et land der vi alltid tenker på kunstneriske prestasjoner som avhengig av statlige støtteordninger, er det lett å glemme at det viktigste premisset for det forrige århundrets utvikling av filmkunsten, var den usedvanlig lukrative forretningsmodellen.

Å ta opp levende bilder, sette dem sammen i en rekkefølge og presentere resultatet på et lerret foran et betalende publikum, viste seg raskt som en uovertruffen måte å tjene penger på. De romslige marginene ga verden en splitter ny kunstform og amerikanerne en ny storby.

På 1950- og 60-tallet var det mange som spådde at fjernsynet ville ta knekken på kinofilmen. Men selv om tv tok store markedsandeler, var ikke mediet i nærheten av å konkurrere på visningskvalitet, dessuten tilbød reklame- og lisensfinansiering betydelig tøffere marginer og tilhørende krav om forenklede og innbringende fortellerteknikker, fremfor visjonære utfoldelser. Nedgangen i kinobesøket sammenfalt dessuten med oppgang i folks filmbevissthet, og det ble klart for de fleste vesteuropeiske land at kunstformen fortjente og betinget en viss grad av statlig støtte.

Det var like fullt den unikt gode forretningsmodellen i form av kinovisningers billettinntekter, som hele veien utgjorde grunnstammen i finansieringen. Kinofilmen overlevde. Takket være kinoen.

En ny rapport utarbeidet av Menon Economics for Kulturdepartementet går langt i å spå kinofilmens død. «Strømmetjenester er den nye hovedplattformen for visning av filmer og serier», heter det i et fremtidsscenario, mens det poengteres at de samlede inntektene til norske filmer fra abonnementsbaserte strømmeløsninger ligger på drøyt to prosent, mot kinoens 66 prosent: «Når kinomarkedet er så viktig for norske filmers inntjening, er det grunn til å bekymre seg for den videre utviklingen.»

Rapporten tallfester og bekrefter en utvikling som har vært godt kjent både i departementet og i bransjen. Hvorfor roper så få varsku? Mens strømming er en katastrofe for spillefilmen, betyr visningsplattformen en klar bedring av både visningsflate og forretningsmodell for serieskapere. Fra å være prisgitt tv-selskapers rigide formater og budsjetter, gir strømmevirkeligheten nå nye friheter. Resultatet er et kreativt og prestisjemessig oppsving for en kunstform som i mange tiår hang milevis etter kinofilmen.

Mens strømming er en katastrofe for spillefilmen, betyr det en klar bedring for serieskapere.

Med sin avhengighetsskapende effekt, sine tilbakevendende sesonger, og svært gunstige forhold mellom spillelengde og produksjonskostnad, er serieformatet for tiden en glad laks: som skapt for å posisjonere seg i strømmen av billige bilder på nettet.

Netflix har gitt et inntrykk av at også spillefilmen vil ha en viktig posisjon i fremtidens strømmemarked. Selskapet har brukt betydelige ressurser på å finansiere kunstnerisk krevende prestisjeprosjekter av regissører som Noah Baumbach og Martin Scorsese, som vanskelig lar seg finansiere i dagens kinovirkelighet. Men i den nettbaserte visningsvirkeligheten er spillefilmen en fisk på land, uten mulighet til å puste, livnære seg tilstrekkelig eller bevege seg fritt.

«Trenger vi å verne om kinoene som felles arena for filmkonsum», spør Menon i rapporten. Spørsmålet er for lite omfattende. Å verne om kinoene handler ikke bare om å sikre en arena for filmkonsum, men å sikre en forretningsmodell som muliggjør levende bilder av en kvalitet en rent strømmet fremtid aldri vil kunne gi oss. Hva mister vi på veien til et rimelig serienirvana? Spillefilmen er mer sofistikert, stil- og fortellermessig langt mer vågal og grensesprengende nettopp fordi den er skapt for å vises i en kinosal. Å tro at den vil overleve en strømmedominert fremtid er naivt. Dør kinoen, dør spillefilmen. Omtrent så enkelt er det.

Annonse