Annonse
00:00 - 12. januar 2018

Den planlagte utvidelsen av NTNU viser hvordan skole og by tenkes som én ting. Heldigvis, skriver Gaute Brochmann.

Den planlagte utvidelsen av NTNU viser hvordan skole og by tenkes som én ting. Heldigvis, skriver Gaute Brochmann.

Illustrasjonsfoto: Koht arkitekter
Annonse

I mai i fjor ble det kjent at den store plankonkurransen for en omfattende utvidelse av NTNU i Trondheim ble vunnet av det lokale arkitektkontoret Koht med prosjektet «Veien videre». Ja, så lokale faktisk, at kontoret ikke bare er fra Trøndelag, men faktisk består av folk som på det aktuelle tidspunktet var studenter ved skolen de nå skal utvide. At helt ferske folk vinner slike oppdrag, er rimelig sjeldent, og leder tankene tilbake til starten av 80-tallet, da de purunge arkitektene Lars, Pål og Ola vant en byplankonkurranse for Oslo sentrum.

Grepet som sikret seieren, var et konsept som inkluderte byhallen som etter hvert skulle bli kjent som Oslo Spektrum, og arkitektene slo både seg selv og forbokstavene sammen og dannet LPO, i dag et av Norges aller største arkitektkontorer. Men selv om historiene er like, er det interessant å se hva disse to konkurranseseierne sier om endringene i tretti års norsk byutviklingshistorie.

For mens Oslo Spektrum må karakteriseres som et kronisk introvert bygg som gir påfallende lite tilbake til byen rundt, er det nærliggende å tenke at Kohts prosjekt «Veien videre» vant nettopp på grunn av den sterke viljen til å bygge by og skole på én gang. «Forslaget er besnærende og har det konseptet som best ivaretar potensialet for å tilføre urbane kvaliteter til bydelen», heter det i juryens uttalelse.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse