Sol

---

performance

Marianne Heiers «Sol» er en talebasert performance om behovet vårt for å kontrollere de ødeleggende kreftene som finnes i verden. Ilden blir et bilde både på destruksjon og på livgivende varme.

Inspirert av tekster av blant andre Gaston Bachelard, Georges Bataille og William Blake beveger verket seg gjennom historien og frem til våre dagers terrorangst og overvåkningssamfunn.

---

Det som endres sakte kan forklares av livet. Ild er forklaringen på alt som endres raskt.

40 personer døde i brann i Norge i 2016, 451 personer ble skadet. Brann- og redningsvesenet utførte 37 100 reelle oppdrag. Cirka 2,6 milliarder kroner ble utbetalt i erstatning i forbindelse med brann i private hjem.

Moderne forsikring har sitt opphav i omstendighetene rundt gjenreisingen av London etter den katastrofale bybrannen i 1666. Boliger, eiendom. Private liv.

Brannforsikring er en av eldste forsikringsgrenene. Det er skadeforsikring som gir rett til erstatning ved brann (ikke sviskader), lynnedslag, visse arter av eksplosjon, nedsoting og flystyrt og naturskader som direkte skyldes naturulykker, som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Tingene i verden. Ankere i tiden, vi klamrer oss fast. Skjøre, som oss. De tynne hinnene som avgrenser oss fra verden, fra hverandre, hindrer oss i å renne ut, smelte sammen. De brister så lett. Vi driver av gårde, stokkes og blandes, spres for alle vinder. Jeg blør inn i deg, vi blør inn i hverandre, veggene faller, vi faller, vi faller, vi hiver etter pusten.

Med alle tanker følger skyggebilder av død.

Vær på vakt. Vær forberedt. En garde.
Vær på vakt. Vær forberedt. En garde.

Temperaturen under bybrannen steg til over 1250 grader.
Lukten av brann. Den tar flere måneder å lufte ut. Noen materialer blir aldri kvitt den.
Smeltede sølvkandelabre som drypper ned fra peishyllen, strekker seg nedover veggen, renner, legger seg som små metalliske sjøer utover gulvet.
Bjelkene oppsmuldret i sortskimrende rutemønster.

Lys i mørket.
Møll mot flammen.
Driver driver vokser vekst.
Lys i mørket.
Møll mot flammen.
Driver driver vokser vekst.

Kropper omformet til flammende ord, brennende tegn, bærere av mening, kastet gjennom luften av støtfangeren på en bil.
Huden, kjøttet utsatt for andres blikk, for kontakt og for vold. Skjøre, sårbare, åpne. For hverandre, for verden.
Eksplosjon.
Eksplosjonsfare.
Utsatt for eksplosjonsfare.
Eksplosjonsmulighet.

Vær på vakt. Vær forberedt. En garde.
Med alle tanker følger skyggebilder av død.

Forkullede, navnløse rester. Borte.
Alle vet hva det vil si. Å bli borte, alle vet hva det vil si når noen blir borte, alle vet at vi skal bli borte. Alle. Det eneste vi har til felles, absolutt alle. Vi fødes, og vi dør. Vi skal dø. Jeg skal dø. Du skal dø. Umulig tanke, umulig å holde, umulig å legge vekk. Fortrenges den, flytter den ned i kjelleren i stedet, ulmer videre, flammer opp når det passer den.
Skrekken lar seg ikke utslette.
Bak all redsel står døden. Bak all redsel står døden.
Med alle tanker følger skyggebilder av død.

En garde!

Mannen i Pompeii. Holder hendene mot kjønnet, ryggen krum. Onanist begravet under asken i stivnet positur siden endedagen i år 79 etter Kristus? Dyp forbrenning. Musklene trekker seg sammen, kroppen bøyes. Fakler gjennom tiden, ensomme drømmer smitter fra generasjon til generasjon.

Som møll mot flammen.

Rop fra innsiden av sammenraste bygninger. Mobiltelefoner som lyser i mørket når noen ringer, men ingen svarer. Passasjerer som rømmer perrongen ved synet av en herreløs koffert.
Hemmelige tegn. Nedslåtte blikk. Høye stemmer, hunder, hester, skuddsikre glass og skuddsikre vester. Skjulte ansikter på vei inn i høysikrede bygg. Blokader. Kameraer.
Kameraer. Kameraer. Lag på lag med mørke. Niåringer med bombebelte. Niåringer med bombebelte. Smartphonefilmede halshugginger av sinte unge menn. Kameraer, kameraer, kameraer. Lag på lag på lag på lag med mørke. Tiden strekker seg endeløst ut og krymper lynraskt sammen. Fremtiden er solgt. Hvem er kjøperen?

Legger man to brennende kubber ved siden av hverandre, vil de begge brenne sterkere. De fortsetter å brenne sterkere en god stund etter at de er skilt igjen.

Som møll mot flammen!

Vi er laget av begjær, ikke av behov. Og er ikke friheten basert på opprør? Noe man tar, i strålende, sprutende, fryktelige, ugjenkallelige og perfekte øyeblikk.

Jeg er redd. Jeg er så redd at jeg egentlig, teknisk sett, sannsynligvis kan regnes som besvimt.
Hjertet mitt raser, jeg brenner fra innsiden, fra føttene og opp, kroppen min vil bare rase vekk herfra. Jeg er redd for å dø. Jeg gjør dette igjen og igjen. Igjen og igjen og igjen og igjen. Som møll mot flammen. De sa at det ville bli lettere etter hvert. At det var et spørsmål om trening.
Det var løgn. Løgn!
Man vet at man lever når man kjenner smaken av døden i sin munn.

Kokepunktet
Smeltepunktet
Fordampningspunktet
Forbrenningspunktet

Jeg trodde jeg var fri. Men se på meg nå!

Den som begjærer, men ikke handler, avler pest. Marken som kuttes over tilgir plogen.
Den, hvis ansikt ikke avgir lys, vil aldri bli en stjerne.
Fordøm det som bremser! Velsign det som løser! *

En garde!

* William Blake, Minneverdige innbildninger (Memorable Fancies), oversatt av Geir Uthaug.