Noen kunstnere tegner én strek hele livet. I en utstilling med Kerstin Brätsch vet man ikke hva man kan finne i neste rom. Et grunnleggende spørsmål ser ut til å være «hvorfor ikke?» Hvorfor ikke male med tre farger samtidig, så hver strek ser ut som et tredimensjonalt rør (den ideen plukket hun opp hos folk som lager bursdagskort på gaten i New York). Hvorfor ikke male på plastfilm og henge opp resultatene lagvis? Hvorfor ikke stille ut noen bilder i glasskasser med neonrør, som om de lå i solarium?
– Helt fra jeg var student, har jeg vel alltid hatt en trang til å sette maleriet i sammenheng med noe annet. Jeg var aldri fornøyd med bare maleriet, sier hun.
– Det måtte plasseres skikkelig høyt oppe på veggen med et foto under, eller et lite objekt jeg hadde laget, eller noen hefter jeg jobbet med. Så det ikke bare er én enhet som begynner og slutter med rammen, jeg liker på en måte å strekke meg utenfor rammen.