Annonse
00:00 - 19. januar 2018

Gå og hør

Impromusikken blir til mens du går. Du kan til og med risikere å støte på musikerne.

Skurrende, særegent: Audrey Chen og Henrik Munkeby Nørstebø i Beam Splitter. Foto: Iven Chen-Van Dyk
Annonse

Improvisert musikk har en lang historie som selvberget, hvor musikerne står som utgivere og konsertarrangører i tillegg til å lage musikken. Plateselskapene Va Fongool og Sofa Records, distributøren Subradar og festivalene Blow Out og All Ears er eksempler på musikerdrevne norske aktører som arbeider på tvers av landegrenser og promoterer hverandres arbeid. 

De tette båndene og det internasjonale miljøet gjør norsk impromusikk til et allsidig og bærekraftig økosystem, i en tid da platebransjen stadig må forholde seg til nedskjæringer og synkende salg. To plater, utgitt rett før vi skriver 2018, viser at musikken også kan være både underholdende og fengende.

Tostemt med mer. Propan består av Ina Sagstuen og Natali Abrahamsen Garner. Debutplaten Baby er et studioprodukt, innspilt og mikset over lang tid, og de makter å forene impromusikkens krav til spontanitet med studioets muligheter for oppstykking og ny sammenstilling av elementer. Stemmeopptak går baklengs og i båndsløyfer bak duoens egne stemmer, mens mikrofon-feedback antyder en live-situasjon. De to vokalistene utnytter mulighetene godt: I «Jippi Woopi» hører vi spede, nærmest tegnefilmaktig lyse stemmer, mens «Ass of Spades» gir assosiasjoner til drevne vokalister som Jewlia Eisenberg (fra Charming Hostess) og Sidsel Endresen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»