Annonse
00:00 - 05. januar 2018

Årgangsfremtid

Teknologiangsten, moralismen og den gammelmodige bekymringen er sentrale aspekter ved Black Mirrors appell. Den nye sesongen er ikke gammelmodig nok.

Sjangertro: De mest vellykkede episodene i sesong fire av Black Mirror kjennetegnes av sin omfavnelse av klassisk sjangerunderholdning, for eksempel Star Trek. Foto: Jonathan Prime / Netflix
Annonse

Hør mer om Black Mirror og samfunnskritikkens kår i algoritmens tidsalder på Morgenbladets podkast:

Det mest tiltalende ved science fiction-serien Black Mirror er at den fremstår som tv fra en annen tid. Med sin utforskning av dagsaktuelle problemstillinger og sin røde tråd av paternalistisk bekymring, synes Charlie Brookers fremtidsfabler å tilhøre en forgangen forståelse av tv-mediets mandat; en tid da kringkasterne var få og tok sine forpliktelser overfor allmennheten på stort alvor.

Det anakronistiske ved denne tilnærmingen til sci-fi og tv-drama ble bare desto mer påfallende da serien i 2016 flyttet fra britiske Channel 4 til Netflix – en tjeneste hvis brukergrensesnitt og programmering styres av de samme uransakelige algoritmene som ligger til grunn for så mange av Brookers dystre scenarioer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Dette handler i stor grad om det kulturelle og historiske grunnfjellet, med bygdedyr og jantelov.»