Annonse
00:00 - 22. desember 2017

Den norske mann

Furet, værbitt krigshelt er tilbake på lerretet – men hvorfor nå?

Uerfaren: Valget av Thomas Gullestad fungerer der fordringene i hovedsak er fysiske, men kommer til kort i scener som er ment å invitere publikum «inn i hodet» på Jan Baalsrud.  Foto: Petter Skafle Henriksen
Annonse

Okkupasjonsdramaet er en stor sjanger i norsk filmhistorie, som det siste tiåret er blitt vekket til live igjen – bølgen ble satt voldsomt i gang av den svulstige Max Manus (Joachim Rønning og Espen Sandberg, 2008) og var sist representert ved fjorårets Kongens nei (Erik Poppe, 2016).

2000-tallsfilmene har ikledd den norske krigshistorien Hollywood-drakt, gitt oss helter av episke dimensjoner, og brukket om fortellingene til å passe manusbiblenes foretrukne dramaturgi. De lover publikum en godfølelse over å være norske nordmenn i Norge, med trykk på menn, og egner seg særdeles godt som juleblockbustere når selvtilfredsheten brer seg over det ganske land.

Når Harald Zwart velger å lage en ny film om motstandsmannen Jan Baalsrud i 2017, er det lett å mistenke det sistnevnte som hovedmotivasjon for å presentere det som kan ligne en nesten-remake av Arne Skouens formfullendte Ni liv fra 1957. Det er få andre signaler å spore om hvorfor nettopp denne historien skal fortelles om igjen. Visst er historien om Baalsrud helt utrolig, men virkeligheten overgår som kjent fantasien, som Den 12. mann i utpreget grad lider under.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur