Annonse

Annonse

00:00 - 22. desember 2017

Siste opprop for Norge slik vi kjente det

Nye Flesland er en fantastisk flott flyplass og et farvel med forestillingen om Bergen som en by i utkanten av verden.

Mye luft under vingen: Og bare en ganske tynn glassvegg for å skille inne og ute. Det er et av flere effektive grep arkitektene i Nordic har tatt i bruk for å skape en oversiktlig og rett og slett ganske vakker terminal­ bygning på Flesland.

I forordet til Vigdis Hjorths Takk, ganske bra (1998), beskriver forfatteren hvordan hun flyttet fra et fattig, nøkternt land i utkanten av verden en gang på slutten av 1980-tallet, og kom hjem til en blasert nasjon med ny, internasjonal identitet ti år senere. Effektivt illustrert ved at hun tok av fra en loslitt lufthavn på Fornebu og landet på Oslo Airport Gardermoen. Det er en glimrende observasjon. Flyplasser er mye mer enn praktiske bygninger. Hvis Norge var en facebookside, ville Gardermoen vært profilbildet. Det umiddelbare førsteinntrykket. Storslagne, sjenerøse og miljøbevisste: Det er ikke nødvendigvis slik vi er, men definitivt slik vi ønsker å fremstå.

Og så lenge besøkende fra den store verden lander på Jessheim, er det kanskje ikke så farlig med trauste innlandsflyvninger? For i løpet av de tyve årene som har gått siden Hjorths bok kom ut, har hovedflyplassen rukket å bli utvidet og oppgradert etter alle kunstens regler, uten at det har skjedd stort noen andre steder i landet. Det vil si, inntil nå. For med nye Flesland har Bergen plutselig fått en flyplass som tar et langt og luftig steg opp fra de rufsete ruteflystasjonene og rett inn i samme høyere sfære som Gardermoen.

 

Annonse