Sun Ra vandrer blant grønne planter og utrolig høye blomster, og sier: «Musikken er annerledes her, og vibrasjonene. Ikke som planeten Jorden. Planeten Jorden er lyden av våpen, sinne og frustrasjon.» Bandlederen og pianisten befinner seg altså på en fremmed planet. Han er ikledd gullkappe og et egyptiskinspirert hodeplagg med en globus på toppen. Etter litt spekulasjoner kommer han frem til at, jo, kanskje det kan settes opp en koloni for svarte folk her? Sun Ra forsvant under en turné i Europa, og det er musikkens kraft som frakter Sun Ra mellom galaksene, og snart er han tilbake på strippeklubben der han spilte piano som ung. Han møter The Overseer, en arrogant bølle av en hallik, og konfliktene dem imellom er et vagt ledemotiv filmen igjennom.
Les også hovedsaken: Fremtiden ser svart ut.
Sun Ra pleide gjerne å «glemme» manuset når han skulle til prøver eller opptak.
Spillefilmen Space Is The Place er en avantgardistisk og leken produksjon. Filmen inneholder diverse liveopptak med Sun Ras band The Arkestra, en rekke monologer fra Sun Ra samt scener med handling, dialog og kontroverser. Bibelske myter og blaxploitation-filmer er like store inspirasjonskilder, og fortellingen går på kryss og tvers – den er selvsagt ikke lineær.
En av de mest klassiske scenene er den der Sun Ra møter The Overseer til en omgang kortspill ved et bord i ørkenen, som en parallell til sjakkscenen mellom Ridderen og Døden i Ingmar Bergmans Det syvende segl. En like klassisk scene er når Sun Ra stiger ut av romskipet etter at det har landet i Oakland, California, med pressen til stede og store folkemengder som venter i spenning.
Filmen er nokså konfliktorientert overfor det hvite mainstreamsamfunnet, og ble laget etter en periode der Sun Ra både hadde vært foreleser på Berkeley-universitetet, samt pleid omgang med The Black Panther Party. Den er et fremragende tidsbilde fra både epoken den ble laget i – starten på 1970-tallet. Den er også et fremragende eksempel på Sun Ras tankeverden, og tittelen – Space Is The Place – er nærmest blitt et motto og kjennemerke. Hvor stor innvirkning hadde Sun Ra på produksjonen? Han skrev ikke manus, men monologene kom fra ham selv, og han pleide gjerne å «glemme» manuset når han skulle til prøver eller opptak. Produsenten sier, ifølge Ra-biografien som selvfølgelig heter Space Is The Place, at filmen ble laget «kollektivt» – både manus, innspilling og klipping.