Annonse
00:00 - 22. desember 2017

La alle stemmer klinge i samme rom

– Om vi løp gjennom museene, ville alle bildene klistret seg på oss, sier Marthe Ramm Fortun.

Annonse

Det er sensommer, og vi står i foajeen til Vigeland-museet. Klokken er seks om ettermiddagen, men vi har vært der allerede klokken ti om morgenen for å få billetter til en performance med Marthe Ramm Fortun, hvor bare femten mennesker får delta. Interiøret i inngangspartiet til museet er tungt og mørkt, og vi blir stående der og småprate, slik man gjør med folk man kjenner bare litt, gjennom fag.

Han jeg snakker med, tier plutselig stille og stirrer på noe over skulderen min. Jeg snur meg og får øye på en kvinne stående på steingulvet i mørket under en buegang. Helt stille og helt naken. Hun har hvit kropp og rødlig hår til skuldrene, og det ser nesten ut som om hun henger i luften som et hologram – gjennomsiktig og skinnende. «Kom», sier hun med et halvsmil. Kom. Og så leder hun oss alle opp trappen, forbi det røde rommet i annen etasje, der Vigelands små modellerte skisser i er plassert i vitrineskap, inn en dør man nesten ikke legger merke til, og videre opp enda en smal trapp, til Gustav Vigelands avlåste leilighet.

Performance har vært uttrykket for 2017, slik tekstilkunsten var det for fem år siden, nykonseptualismen for ti år siden, tegning før det og så videre bakover.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur