Annonse

Annonse

00:00 - 17. november 2017

Det indre kammerspill

Taylor Swift skaper seg selv på nytt og på nytt.

Hei, sjef: Taylor Swift er en artist med full kreativ kontroll. Foto: Universal Music

Popmusikk hviler grunnleggende på et paradoks: For at en artist skal kunne nå ut til flest mulig lyttere, må hen skape en stjernevariant av seg selv, en persona, som lar seg markedsføre. Personaen og mennesket bak kan ligne hverandre, men de er aldri identiske. For at fansen skal kunne identifisere seg med stjernen, må det være noe upersonlig ved den, et tomrom lytterne kan fylle med sitt eget.

Taylor Swift bruker slike paradokser for å skape et artist-jeg som alltid er i bevegelse, aldri helt det samme. Hennes persona er «autentisk» – hun synger visstnok om sine egne erfaringer – men hun nekter konsekvent å snakke om privatlivet sitt, og lytteren vet dermed ikke hva som er «sant» og hva som er lagt til eller trukket fra underveis.

Swifts persona fremstår også som konfliktdrevet: Hun viser omsorg for fansen, men har også offentlige feider med andre popstjerner og uttrykker sinne mot ekskjærester. Feidene virker som salgbare opptrinn, men også som deler av et indre kammerspill for Swift, for å skape enda mer blest om hennes prosjekt.

HER !

Annonse