offentlige rom
Annonse
Hvis det finnes en mannlig og en kvinnelig urkraft, har de muligens likheter med det vi for tiden kan se på Munchmuseet: Per Inge Bjørlos (født 1952) skarpt industrielle uttrykk, fremkalt gjennom sveising, brenning og andre kraftkrevende prosesser, mot Lena Cronqvists (født 1938) gestaltning av truende, ambivalent omsorg. Hos ham virker livssmerten naken og rå. Hos henne skjærer småjenter lemmene av dukker med voksenansikter, som i et burlesk-vitenskapelig fader- og modermord.
Munch-innslaget er beskjedent på utstillingen Hode ved hode, mens Bjørlo og Cronqvist presenteres bredt og retrospektivt. Begge har særegne, følelsessterke uttrykk som står seg godt mot de tidlige Munch-arbeidene, med sine realistiske sykeværelser, gotiske skjeletter og sjelegranskende selvportretter. At hver av gjestene kunne ha fortjent sin egen utstilling, hindrer ikke sammenstillingen fra å by på kunstnerisk dynamitt.