Annonse

Annonse

00:00 - 27. oktober 2017

Sydende symfonier

Romantikkens tyske wunderkind, Felix Mendelssohn, var mer sammensatt enn ryktet sier.

Tenkende spill: Fiolinist Isabelle Faust går til verket med en tydelig historisk ambisjon. Foto: Felix Bröde

Standardbildet av den musikalske romantikken handler kanskje først og fremst om store følelser, alvor og heftighet i prangende symfoniske formater. Men den historiske bevisstheten om verkenes samtid, som har forflyttet seg fra barokk og klassisisme og i dag særlig retter seg mot romantikken, har nok en gang noe å lære oss. For følelsene i den romantiske musikken var ikke bare heftige og alvorstunge. De var også lyriske og inderlige – flytende i en mild, sildrende strøm av ideer og innfall. Dette preget også symfonien. Den tenkes ofte i fire, adskilte satser, men hadde like gjerne en dynamisk, ja, eksperimenterende form.

Robert Schumann er nok det mest sentrale navnet her. Men et like godt eksempel er hans kollega og venn, Felix Mendelssohn-Bartholdy, en nesten ufattelig begavelse, bråmoden og med et nivå av dannelse som i dag virker nokså utopisk.

 

HER !

Annonse