Annonse
00:00 - 06. oktober 2017

Gud var gründer, han skapte jo ganske mye

Renessansen brukes ofte som eksempel på hvorfor privat kulturfinansiering er bedre enn statlig. Er sammenligningen holdbar?

Illustrasjon: Christian Belgaux. Basert på Sandro Botticellis Venus‘ fødsel (1486), malt på oppdrag fra Médici-familien.
Annonse

«Médici, folkens?» sto det nylig, i kommentarfeltet under en artikkel her i avisen.

Slike henvisninger til renessansen dukker jevnlig opp når kulturpolitikk diskuteres. For renessansen ble jo finansiert av Médici-ene – bankfamilien fra Firenze, som også elsket kunst og vitenskap. Det samme skjedde i Milano, Pisa, Ferrara. Mektige familier posisjonerte seg i samfunnet, bygget opp institusjoner og donerte penger, slik at kirketak og lerret ble fylt med maling.

«Ut av alt dette kom da Vinci, Botticelli og Michelangelo, som skapte Mona Lisas gåtefulle smil, våren og skapelsen. Det siste mesterverket pryder taket i det sixtinske kapell og handler grunnleggende sett om livs-gnisten, gründerskapet om du vil, iboende eller gitt av Gud.» Det er Sverre Meling Jr., daglig leder av Maritimt forum, som har skrevet dette.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse