Annonse

Annonse

00:00 - 06. oktober 2017

Gaute Brochmann om Obos og miljøet

Et kjærlighetsløst ekteskap mellom Obos og miljøet er bedre enn en kort forelskelse, skriver Gaute Brochmann.

Det er vanskelig å tenke seg en mindre entusiastisk introduksjon til sin egen festdag enn den som konsernsjef Daniel Siraj serverte til deltagerne på Obos Boligkonferanse 2017. Årets tilstelning bar tittelen «Grønt ansvar eller bare grønnvasking?». Sirajs hovedbudskap var at vi for all del ikke må la oss begeistre av bærekraft, og at det verste som kan skje er at de mest ihuga miljøentusiastene skal få styre utviklingen. «Man lar ikke de nyfrelste styre bibelgruppen», som han presiserte med sitt umiskjennelige, sørvestlandske tonefall. Mens han så omtrent like komfortabel ut som et bakbundet gissel som blir tvunget til å snakke om det fangevokterne ønsker.

Og det er på en måte ikke så langt fra sannheten. For med klimaendringene som et stadig mer påtrengende faktum, er vi jo alle nettopp fanger i en utvikling vi ikke kan rømme fra. Én ting er den flommen som har herjet Sirajs hjemtrakter den siste tiden, men et obs-varsel har jo tradisjonelt sett ikke vært synonymt med et Obos-varsel. Langt viktigere tror jeg det er at det har vokst frem et ikke ubetydelig miljøengasjement i bransjen som sådan, som korresponderer med en tiltagende bevissthet rundt bærekraft blant boligkjøperne. Og da er det ikke annet å gjøre for Siraj enn å krype til korset.

 

Det som starter som en dyd av ytterste nødvendighet, kan utvikle seg til kjærlighet etter hvert.

Dermed ble det miljøkonferanse i 2017, og bra er det. Det at de største, tyngste og mest motvillige aktørene i byggebransjen ser seg nødt til å sette miljøet øverst på dagsordenen, er akkurat det som skal til for å holde de knirkende tannhjulene i det grønne skiftet i fortsatt bevegelse. Det hele bærer rett nok preg av å være et rent tvangsekteskap, men det spiller mindre rolle. Siraj har dessuten et poeng når han sier at idealistiske, men teknisk uprøvde miljøløsninger kan gjøre mer for å irritere boligkjøperne enn for å redde kloden. Og når Obos, Norges største boligbygger, sikter mot en traust, langsiktig forpliktelse, er det mye bedre for planeten vår enn en kort, flammende forelskelse.

Dessuten kan det jo vise seg at det som starter som en dyd av ytterste nødvendighet, kan utvikle seg til kjærlighet etter hvert. Om noen ankom konferansen med håp om at Obos skulle proklamere at 40 prosent av overskuddet fra nå av skulle gå til en tenketank for grønn forskning, satt de nok skuffet tilbake. Men samtidig er det et faktum at det er gjort reelle grep for at en bærekraftig profil skal være noe mer enn grønn sminke. Særlig interessant var det å høre på Even Jermstad fra Obos Nye Hjem da han snakket om hvordan de har jobbet med miljøtenketanken FutureBuilt, som er Norges ledende fagmiljø for klimanøytrale bygninger. Først på et ganske lite boligprosjekt på Manglerud og nå på et langt mer omfattende bolig- og byområde på Fornebu.

Dette er udelt positive signaler. Og selv om Boligkonferansen 2017 kanskje ikke var noen radikal, grønn landvinning i kraft av innholdet, er den allikevel viktig all den tid dette var nettopp Obos’ initiativ. For selv om Fornebuprosjektet er løfterikt, har nok Obos som organisasjon en vei å gå før den mest elementære kunnskap om naturen utenfor leilighetsbyggene deres er helt på høyden.

Som innledning til en urban birøkter, sto det følgende i programmet: «På Ulven i Oslo fantes det ikke et eneste innsekt før Claire de Wangen kom med biene sine». Hvis Obos virkelig tror at det ikke har vært så mye som en forvirret fjærmygg på tomten deres langs Ring 3 i Oslo før biene introduseres manuelt, sier det både noe om en organisasjon med sviktende naturforståelse – og om det gledelige i at de omsider engasjerer seg i et forpliktende forhold til den jorden de faktisk bygger boligene sine på.

Annonse