Annonse

Annonse

00:00 - 13. oktober 2017

Fuglen må avlives om han skal sitte på hånda

Den samiske poeten, komponisten og billedkunstneren Nils-Aslak Valkeapää viste vei mot en grenseoverskridende, holistisk urfolkskunst, skriver Lars Mørch Finborud.

OL 1994: Áillohaš opptrer i Lysgårdsanlegget under åpningen av OL på Lillehammer, 1994. Foto: Jan Greve / NTB Scanpix

Fra flyet setter sine butte klør i landingsstripen på Langnes Lufthavn og frem til bussen ruller inn på Prostneset i Tromsø sentrum tenker jeg på det som har preget kunståret enda mer enn Knausgårds forkjærlighet for utmark og dronningens drodlerier – Nordområdene. Den som hadde satt penger på at en blåblå regjering ville opprette et Artist Residency-program på Svalbard, at Nordnorsk Kunstmuseum skulle kåres til årets museum og at syv samiske kunstnere skulle delta på verdens viktigste mønstring av samtidskunst, Documenta, hadde vært et meget holdent menneske. Det er ikke få museer som har akket seg over at de ikke åpnet en samisk utstilling i 2017 – underforstått at all samisk kunst mister gyldighet etter hundreårsjubileet for samenes første landsmøte i Trondheim. Men fortvil ikke, om man skal bruke norske kuratorers Instagram-kontoer som spåkuler – og det skal man – vil flere samlinger rette opp sin samiske underrepresentasjon, og en retrospektiv med Iver Jåks eller John Savio vil dukke opp i nær fremtid.

Sjåføren peker meg hen mot buss 160 til Storslett, som kan sette meg av i Skibotn, et par timers kjøring innover i landet. Med en knapp time til avgang, vel vitende om at det er siste buss, gjør jeg et spedt forsøk på å se There is no på Nordnorsk Kunstmuseum. Utstillingen (som nå er avsluttet) er etterlevningene av det som ble kalt en museumsperformance, hvor RiddoDuottarMuseat i Karasjok skapte det fiktive samiske kunstmuseet Sámi Dáiddamusea. Stor pågang avfødte There is No, som inkluderte 60 kunstnere fra den over 1300 verk sterke samlingen. Utstillingstittelen stammer fra påstanden om at det ikke finnes et eget samisk ord for kunst. Her snus dette til noe positivt, noe radikalt – en avstandstagen fra vestlig kunstkanon, dens hang til kategorier og fastgrodde tenkning. Og akkurat når det ikke var plass til nok et manifest i kunstens annaler, møter jeg kuratorenes folierte kraftsalve på veggen: There is no set for rules for Sámi art. There is no fixed definition of Sámi art. There is no limitation on Sámi artists. There is no.

Vel plassert på buss 160 begynner jeg å tenke på at de ikke har inkludert Nils-Aslak Valkeapää, også kjent som Áillohaš, den store foregangsfiguren for en grenseoverskridende, holistisk samisk kunst. Da jeg blar opp i min lektyre for turen, hans politiske pamflett Helsing frå Sameland, hviler øynene på en tekst som går rett inn i problematikken:

Lese mer?

UKEPASS
59,-
per utgave
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
Årets ukesavis! European Newspaper Award
ABONNEMENT
Fra 170,-
per måned
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Inkluderer eAvis og tilgang til hele arkivet med over 50 000 artikler.

Annonse