Annonse
00:00 - 13. oktober 2017

Espen Hauglid om nye byer

Alle hus blir før eller siden til ruiner, skriver Espen Hauglid.

Bedwyr Williams' film vises i galleri 1857 på Grønland i Oslo.
Annonse

Kameraet ser utover tennisbaner og noen prosaiske tak. I venstre billedkant ruver et svart glassbygg. Nede ved innsjøen tennes lysene på kaia. Fjellsidene på den andre siden av vannet er kledd med skog, men også med skyskrapere. Landskapet i Tyrrau Mawr, et slags walisisk svar på Gjende og Besseggen, er fylt opp med det som på dagens norsk kalles signalbygg.

Ytterst til høyre ser vi den A-formede mastodonten nederlandske Rem Koolhaas tegnet som hovedkvarter for den kinesiske statskringkasteren CCTV. Ved siden av streber Nord-Koreas høyeste hus mot himmelen, et 105 etasjers hotell formet som en romrakett fra femtitallet. De tre brutalistiske tårnene fra Barbican-komplekset i London klatrer oppover i åsen. Guggenheim-museet fra New York er blitt del av et kulturkompleks i vannkanten.

Ut av høyttalerne svever svulmende synth-akkorder, som i en reklamefilm fra turistrådet, eller et selvhjelpsprogram. En lakonisk stemme forteller små og store historier om alt som fyller livene i en moderne by: sex, misunnelse, sjenerthet og de små soyasausflaskene som er formet som en fisk.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse