---
VALG 2017
Morgenbladet ser på de ulike partienes kulturpolitikk.
Les alle intervjuene her:
[ Rødt, ved Maria Sneve Martinussen ]
[ Venstre, ved Sveinung Rotevatn ]
[ Sp, ved Anne Tingelstad Wøien ]
[ SV, ved Bård Vegar Solhjell ]
[ Ap, ved Anette Trettebergstuen ]
---
– Sett at jeg er kristen og vil ha litt mer kristendom i kulturlivet. Hjelper det å stemme KrF?
– Vi har viet mye plass til den kristne kulturarven. Det er viktig å holde liv i kirkene våre, de er også fantastiske konsertarenaer, vi har også en del kor som er innenfor den kristne kulturarven. Det er viktig å sørge for at vi har gode rammebetingelser for også denne delen av kulturarven, derfor er vi opptatt av hvordan kirken skal finansieres i tiden fremover, etter skillet stat og kirke. Det er mye kultur i kirkene, også frivillig kultur.
– Siden du, i likhet med alle, nevner frivillighet: Frivillighet Norge har sagt at årets statsbudsjett er det dårligste på årevis?
– Hadde det ikke vært for KrF, ville vi ikke fått den økningen i frimomsmidler til barne- og ungdomsorganisasjonene som vi har fått. Men jeg er helt enig. Det er skuffende at vi har en regjering som sa de ville satse på frivilligheten, som skrev under på en frivillighetserklæring, men så kom det ikke noe løft i det hele tatt. Vi er opptatt av å øke grunnstøtten, altså det man kan bruke på å drifte selve organisasjonene.
– Dere har vært i posisjon i fire år. Hva er den viktigste kulturpolitiske saken dere har fått igjennom?
– Vi har hatt hånden på rattet. Vi har for eksempel klart å øke kunstnerstipendene, bevilgningene til skuespiller- og dansealliansen, økningen til det frie feltet, det skulle vært mye mer, så klart. Men vi har virkelig benyttet denne anledningen vi har hatt.
– Det frie feltet, ja. Da du fikk ordet under kulturdebatten på Arendalsuka, var nettopp det frie feltet det første du nevnte. Alle de andre startet med kulturarv og frivillighet. Det er viktig for dere?
– Ja, jeg brenner for det. Vi har institusjonsteatrene og de regionale scenene, som er der fordi de er politisk villet. Det frie feltet har ikke hatt den samme politiske forankringen. De springer ofte ut av et lokalt initiativ, og det er tilfeldig om man kommer inn på statsbudsjettet eller kulturrådet. Men jeg mener det frie scenekunstfeltet er uhyre viktig. Når kulturmeldingen skal skrives, så bruker vi god plass på det frie feltet, slik at det får en bedre forankring enn i dag.
– Dere har oppsummert kulturpolitikken på seks linjer: «Statens oppgave er ikke å styre kulturlivet, men å legge til rette for vekst og utvikling på kulturlivets egne premisser». Hva betyr dette? Er det best med masse statlig finansiering eller mange private givere?
– Vi må ha et høyt nivå på de offentlige tilskuddene. Det finnes ikke noen Sareptas krukke med private midler der ute, som aldri går tom. Det kan veldig mange fra kultursektoren skrive under på. De private pengene sitter ikke løst, derfor må det være et offentlig ansvar å finansiere kulturlivet. Men når vi sier at det må være på kulturlivets egne premisser, betyr det mer til grunnstøtte til drift, slik at man selv kan bestemme hvordan man vil utvikle organisasjonen. I stedet for prosjektstøtte, som ofte er styrt av politiske visjoner.
– En liten ting: Dere vil «jobbe for et forbud mot proffboksing». Altså vil dere skvise tannkremen tilbake på tuben?
– Vi var så uenige i at man gikk imot alt som var av helsemessige begrunnelser og åpnet for dette. Det er ikke opphevelsen av det forbudet som har gjort at Norge har gått noen små skritt fremover de siste årene. Vi var uenige, så får vi se om vi kan samle et flertall på Stortinget for å forby det igjen.