Annonse
00:00 - 29. september 2017

Revolusjonen på taket

Bedre med ett band i bånd enn ti på taket?

Opp fra kjelleren: Satyricon feirer sitt nye album, Deep Calleth upon Deep, på taket til KLP-bygningen i Barcode. Foto: Michal Dunin Tomaszewicz
Annonse

«New York, wake up you fuckers! Free music!» roper vokalist Marty Balin oppspilt fra taket på Schuyler Hotel en desembermorgen i 1968. På andre siden av Manhattans 45. gate gjør den franske filmskaperen Jean-Luc Godard seg klar til å feste den amerikanske revolusjonen på teip. Et lettkledd kjærestepar henger ut av vinduet og huier. Et gammelt ektepar ser bestyrtet på opptrinnet.

Balins band, Jefferson Airplane, rekker bare én låt før New York-politiet bryskt avbryter bandets kaskader av seigrock, men tidenes første takkonsert er et faktum. Airplanes andre vokalist, Grace Slick, forteller senere at kausjonen de måtte betale var langt billigere enn å leie inn et PR-byrå.

Godards planlagte film, One American Movie, skulle omhandle den nye motkulturens tanker om den nært forestående revolusjonen. I 1968 var rock and roll fortsatt brennbart politisk materiale. Kun én uke tidligere hadde marxist-maoisten Godard sluppet kortfilmen One on One, der han filmet The Rolling Stones‘ innspilling av tidsånd-låten «Sympathy for the Devil». Ja, selv The Beatles sang om revolusjonen hele to ganger på sitt nylig utgitte dobbeltalbum. I London skal, ifølge rykter, Paul McCartney ha tatt nøye notis av Airplanes konsert.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse