Annonse
15:07 - 07. september 2017

Ikke mer lut og kaldt vann til det frie feltet

Mer penger og mindre styring hvis Venstres kulturpolitikk får gjennomslag, sier kulturpolitisk talsperson Sveinung Rotevatn.

Kritisk: Kulturløftet kom institusjonene til gode, mens det frie feltet gikk for lut og kaldt vann, sier Venstres Sveinung Rotevatn. Foto: Sveinung Bråthen
Annonse

– Kulturpolitikken, kort oppsummert: Høyresiden vil ha mindre stat og mer private givere. Venstresiden omvendt. Hvor står dere?

– Vel, dette er det H og Ap prøver å fortelle at er kulturpolitikk. Det blir for lite. Men for å svare, så var hele ideen med gaveforsterkningsordningen Venstres. Så den er vi for. Det betyr ikke at staten ikke kan spille en viktig rolle. Staten skal muliggjøre og tilrettelegge for kultur i sin fulle bredde. Ikke minst smale uttrykk. Men staten skal unngå å styre gjennom detaljerte føringer, krav om styreplasser og lignende.

– Var politiske føringer et reelt problem under de rødgrønne? Altså hvis man spør kunstneren, og ikke dere på motsatt politisk side?

– Det spørs nok hvem du spør. Det ble ikke snudd opp med under de rødgrønne, men vi var uenige i noen tilfeller der detaljerte føringer fulgte med bevilgninger. Vi var også skeptiske til at mye penger ble lagt under kulturministeren personlig, og delt ut her og der, noe som særlig skjedde under Trond Giske. Når det gjelder kunstnere, så vet jeg at folk i det frie feltet var særdeles misfornøyde. Ikke på grunn av politisk styring, men fordi de fikk nedgang i inntektene. Kulturløftet kom institusjonene til gode, mens det frie feltet gikk for lut og kaldt vann.

– Det frie feltet, ja. Dette var første sak du nevnte under debatten under Arendalsuka, da valgkampen startet. Viktig for Venstre?

– Vi mener det er viktig å løfte dem frem. De store institusjonene har mange som løfter dem frem, og godt er det. Men det offentlige har en særlig viktig rolle i det frie feltet. Noe av den største egenverdien til kunst og kultur, er at den utfordrer oss. Ikke at den forsterker det som finnes, og roper hipp hurra for alt det bestående. Der vi blir utfordret sterkest, er i det frie feltet, og der er det lite kommersielt grunnlag.

– Noe annet dere ønsker, er en egen lov om skolebibliotekene. Står det dårlig til?

– Ja. Ikke dårlig til overalt, men det er stor variasjon. Det finnes knapt noen krav om tilbud, kvalitet, omfang eller noe som helst. Så det vi tar til orde for, er sterkere nasjonale krav til å ha et godt skolebibliotektilbud. Kommunereformen er en god anledning til det. Noen har fått det for seg at bibliotekene er blitt utdaterte etter at vi fikk internett. Det er en farlig tankegang. Vi ser ofte at skolebibliotekene er en plass man kutter. Tilgang til bibliotek og fagkyndige bibliotekarer som kan lære opp elever i kildekritikk og kritisk sans, er utrolig viktig. Og det er viktig at tilbudet er nært.

Det finnes knapt noen krav om tilbud, kvalitet, omfang eller noe som helst.

Sveinung Rotevatn

– Mange bibliotekarer er bekymret for kommunereformen. De frykter at færre kommuner vil bety færre biblioteker?

– Jeg tror ikke det. Det blir som skole og barnehager. Selv om du slår sammen kommuner, så bor folk der de bor. Gitt at det er et befolkningsgrunnlag, vil man opprettholde bibliotektilbudet i nye kommuner. Jeg er ikke bekymret for det, men jeg er ikke fornøyd med tingens tilstand i biblioteks-Norge. Å gjennomføre et bibliotekløft, for skolebibliotek og folkebibliotek, mener jeg bør være en prioritet.

– Dere foreslår også at pengene fra Norsk Tipping skal gå rett i kassa. Og så skal frivilligheten og kulturen få penger direkte over statsbudsjettet, i stedet for at de får spillemidler, som i dag. Hva er vitsen, det funker vel sånn noenlunde greit i dag?

– Det er et prinsipielt standpunkt. Den tette koblingen mellom gambling og frivillighet er uheldig. Jeg liker det ikke når jeg ser små fotballspillere og korpsmusikanter gå fra dør til dør for å få folk til å gi grasrotandelen. Altså for å få folk til å tippe mer. Det er en grunn til at vi har tippemonopol, og det er at spill er avhengighetsskapende, og det må reguleres. Den veldig tette koblingen som nå er, der det er sammenheng mellom hvor mye det norske folket gambler og hvor mye penger som går til frivilligheten, er uheldig.

– Dere borgerlige er ekstra enige om at frivilligheten er viktig. Likevel sa Frivillighet Norge at 2017-budsjettet var det dårligste på mange år, blant annet basert på at reell momskompensasjon gikk ned. Hvorfor skjer dette under dere?

– Jeg mener at de siste fire årene generelt har vært gode for frivilligheten. Når det gjelder momskompensasjonen, så er vårt syn at den ordningen bør trappes opp, så den blir fullfinansiert. Det er den ikke i dag, og det kommer vi til å kjempe for i budsjettet til høsten, om vi får muligheten til det.

 

 

 

 

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.