Annonse
00:00 - 15. september 2017

Freudiansk Blindern-gotikk

Thelma er sterkest som en thriller om løsrivelse.

Drømmenært: Filmen er på sitt mest uhyggelige når vannet omslutter kroppen og synes å oppheve tyngdekraften. Foto: Motlys AS / SF Studios
Annonse

Med sitt faste grep om filmmediets sanseforstuende egenskaper, kan Joachim Trier demonisere selv en solfylt dag. En sakte kamerakjøring med noen løvtrær som skjelver lett i vinden, mens en tung bass runger i brysthulen, er nok. Thelma er en film som først og fremst forsøker å modulere stemninger.

Noen ganger forsøker den kanskje litt for hardt, med sine mange crescendoer akkompagnert av sakte glidende kamerabevegelser mot en menneskeskikkelse som ganske sikkert snart skal konfronteres med noe mørkt og hinsides. Men for det meste står det stramt og tett og balanserer, som strengen på en oktobass i et ladet, eksistensielt vakuum.

I dette mellomrommet befinner Thelma seg, ny i Oslo, biologistudent på Blindern, i gryende seksuell oppvåkning og i en begynnende emosjonell og intellektuell frigjøring fra Vestlands-pietistiske foreldre. Sterke krefter bor i et våknende menneske, og ugjendrivelige krefter strømmer gjennom Thelma – krefter som ikke nødvendigvis forholder seg til fysiske lover.

Annonse